Sabatier-effekt

Sabattier-effekt. Et portretts partielle solarisering. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Sabatier-effekt eller pseudosolarisasjon er en fotografisk effekt som først ble beskrevet av den franske vitenskapsmannen Armand Sabatier i 1862.

Faktaboks

Uttale
-tjˈe-

Når en fotografisk emulsjon blir utsatt for en kortvarig påvirkning av hvitt lys under fremkallingen, blir resultatet et delvis positivt, delvis negativt bilde. Effekten skyldes at emulsjonen er gjort mindre følsom av oksidasjonsprodukter i de delene av emulsjonen der det egentlige bildet allerede er dannet. Dette fører til at den sekundære eksponeringen mest påvirker de lyse partiene i emulsjonen. Videre sees en kantlinje mellom opprinnelig mørke og lyse billeddeler. Denne skriver seg fra en økt konsentrasjon av bromidioner i grenseområdet mellom et allerede fremkalt område og et annet som er under fremkalling.

Flere fotografer, blant dem Ansel Adams og Man Ray, har målbevisst utnyttet de kreative muligheter effekten kan gi. Effekten er imidlertid vanskelig å kontrollere.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg