SSTAR – Small, Sealed, Transportable, Autonomous Reactor

SSTAR – Small, Sealed, Transportable, Autonomous Reactor  – småskala kjernereaktor under utvikling ved Lawrence Livermore National Laboratory i USA. Reaktoren er en fjerdegenerasjonsreaktor, utformet som en hurtig formeringsreaktor. Kjernebrenselet vil være uran med isotopene 235U og 238U. Mesteparten av uranet består av den fertile isotopen 238U som ikke kan fisjoneres. For at også denne delen av brenselet skal kunne utnyttes, utformes reaktoren slik at 238U, som en del av den nukleære prosessen, omdannes til fissilt materiale (plutonium), se omtale av formeringsreaktoren. Dette skjer kontinuerlig uten utskifting av kjernebrenselet og bidrar til en svært god utnyttelse av brenselet.

For å kontrollere denne kjerneprosessen, utstyres reaktoren med en flyttbar nøytronreflektor som plasseres rundt en kolonne med kjernebrensel. Reflektoren, hvis funksjon er å drive opp kjerneprosessen, flytter seg langsomt nedover kolonnen i takt med at brenselet brukes opp. På den måten blir brenselet "brent opp" fra topp til bunn i hele kolonnens lengde. Brukeren skal da kunne ha en stabil energikilde i 30 år. Når alt brenselet er brukt opp, er det meningen at hele enheten skal returneres til leverandøren av reaktoren. Dette har en sikkerhetsmessig betydning som gjør at SSTAR-reaktoren kan leies ut i forseglet utgave som hindrer brukeren fra å gjøre uønskede inngrep i reaktoren. For eksempel blokkeres muligheten for å åpne reaktoren og ta ut plutonium for bruk i kjernevåpen.

Reaktoren skal utstyres med passive sikringstiltak og yte mellom 10 og 100 MW, men det er foreløpig usikkert om teknologien kan realiseres. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.