SPDIF – Sony/Philips Digital Interconnect Format

SPDIF, også kalt "Sony/Philips Digital InterFace" er et grensesnitt for overføring av lyd i digitalt format.

Med introduksjonen av digitale audioformater for forbrukere i form av CD- og DAT-formatene var de digitale signalene noe som kun ble håndtert internt i utstyret, deretter konvertert til analogt signal (D/A-konvertering) og levert ut på analoge utganger for tilkopling til f.eks. en forsterker. Spillerne var da kun utstyrt med analoge utganger i form av telefon-/jackplugger (RCA-koblinger) eller såkalte DIN-kontakter.

Siden den gang har vi sette tre klare trender:

  • å beholde audiosignalet på digitalt format så lenge som mulig fordi dette ofte anses for å høyne sluttkvaliteten på signalet
  • å bruke separate D/A-konvertere i stedet for innebygde D/A-konvertere i CD-spillere og DAT-spillere og PC-er
  • å bruke flere ulike kilder til digital musikk (audio) som f.eks. CD-spillere, PC-er med lydkort, egne harddisker for lagring av digital musikk og direkteavspilling via nettet (strømming)

Da er det klare fordeler med separate D/A-konvertere med flere innganger som kan brukes for flere av disse formatene.

Det ble dermed også nødvendig å definere et digitalt grensesnitt for sammenkobling av enheter på digitalt format, og for dette formål ble det laget en ”forbrukervariant” av det profesjonelle digitale signalformatet AES/EBU. Dette ble lansert gjennom et samarbeid mellom Sony og Philips og fikk navnet Sony/Philips Digital Interconnect Format – S/PDIF.

S/PDIF kan enten overføre tokanals audio PCM-signal ukomprimert eller flerkanals audio-signal for f.eks. hjemmekinoanlegg i komprimert format.

S/PDIF er adoptert av IEC som en del av IEC-standard 60958-3. Det ble først, ut fra behovet den gang, definert tre ulike formater:

  • 2,048 Mbit/s bitrate for 32 kHz samplingfrekvens, for bruk i satellittdistribusjon;
  • 2,8224 Mbit/s bitrate for 44,1 kHz samplingfrekvens, for bruk i CD-formatet;
  • 3,072 Mbit/s bitrate for 48 kHz samplingfrekvens, for bruk i DAT-formatet;

alle med opptil 24 bit/sample oppløsning.

I dag spesifiserer IEC-standarden opptil 768 kHz samplingfrekvens, opptil 24 bit/sample PCM-signal i tillegg til andre digitale audioformater. Dette dekker også formatene som ofte kalles ”hi-res audio” (high resolution audio), slik som FLAC-/ALAC-formatene som har blitt vanlig i såkalte audiofile kretser.

Den fysiske delen av standarden har to valgmuligheter;

  • elektrisk signal over standard 75 Ω koaksialkabel med phonokonnektorer (også kalt RCA-konnektorer);
  • optisk signal (650 nm, rødt lys) over (vanligvis) 1 mm plastfiberkabel med TOSLINK-konnektorer;

begge laget for en maksimal rekkevidde på 5 – 10 m.

Begge disse grensesnittene er i dag vanlig på digitale signalkilder og D/A-konvertere.

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.