SPDIF – Sony/Philips Digital Interconnect Format

SPDIF, også kalt "Sony/Philips Digital InterFace" er et grensesnitt for overføring av lyd i digitalt format.

Med introduksjonen av digitale audioformater for forbrukere i form av CD- og DAT-formatene var de digitale signalene noe som kun ble håndtert internt i utstyret, deretter konvertert til analogt signal (D/A-konvertering) og levert ut på analoge utganger for tilkopling til f.eks. en forsterker. Spillerne var da kun utstyrt med analoge utganger i form av telefon-/jackplugger (RCA-koblinger) eller såkalte DIN-kontakter.

Siden den gang har vi sette tre klare trender:

  • å beholde audiosignalet på digitalt format så lenge som mulig fordi dette ofte anses for å høyne sluttkvaliteten på signalet
  • å bruke separate D/A-konvertere i stedet for innebygde D/A-konvertere i CD-spillere og DAT-spillere og PC-er
  • å bruke flere ulike kilder til digital musikk (audio) som f.eks. CD-spillere, PC-er med lydkort, egne harddisker for lagring av digital musikk og direkteavspilling via nettet (strømming)

Da er det klare fordeler med separate D/A-konvertere med flere innganger som kan brukes for flere av disse formatene.

Det ble dermed også nødvendig å definere et digitalt grensesnitt for sammenkobling av enheter på digitalt format, og for dette formål ble det laget en ”forbrukervariant” av det profesjonelle digitale signalformatet AES/EBU. Dette ble lansert gjennom et samarbeid mellom Sony og Philips og fikk navnet Sony/Philips Digital Interconnect Format – S/PDIF.

S/PDIF kan enten overføre tokanals audio PCM-signal ukomprimert eller flerkanals audio-signal for f.eks. hjemmekinoanlegg i komprimert format.

S/PDIF er adoptert av IEC som en del av IEC-standard 60958-3. Det ble først, ut fra behovet den gang, definert tre ulike formater:

  • 2,048 Mbit/s bitrate for 32 kHz samplingfrekvens, for bruk i satellittdistribusjon;
  • 2,8224 Mbit/s bitrate for 44,1 kHz samplingfrekvens, for bruk i CD-formatet;
  • 3,072 Mbit/s bitrate for 48 kHz samplingfrekvens, for bruk i DAT-formatet;

alle med opptil 24 bit/sample oppløsning.

I dag spesifiserer IEC-standarden opptil 768 kHz samplingfrekvens, opptil 24 bit/sample PCM-signal i tillegg til andre digitale audioformater. Dette dekker også formatene som ofte kalles ”hi-res audio” (high resolution audio), slik som FLAC-/ALAC-formatene som har blitt vanlig i såkalte audiofile kretser.

Den fysiske delen av standarden har to valgmuligheter;

  • elektrisk signal over standard 75 Ω koaksialkabel med phonokonnektorer (også kalt RCA-konnektorer);
  • optisk signal (650 nm, rødt lys) over (vanligvis) 1 mm plastfiberkabel med TOSLINK-konnektorer;

begge laget for en maksimal rekkevidde på 5 – 10 m.

Begge disse grensesnittene er i dag vanlig på digitale signalkilder og D/A-konvertere.

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.