SIP er en protokoll for IP-telefoni (VoIP). Når man ringer til en IP-telefon, er det egentlig til en IP-adresse man ringer. SIP «oversetter» et telefonnummer eller annen adresseinformasjon til en IP-adresse.
SIP (Session Initiation Protocol) er utviklet av IETF (Internet Engineering Task Force), og er en tekstbasert klient/tjener-protokoll som har store likheter med HTTP. SIP benyttes til å etablere, modifisere og avslutte tale og video-samtaler over et IP-nett (inkludert internettet). Etter at standardiseringsgruppen 3GPP vedtok å basere mobiltelefoni i et IP-nett på SIP-protokollen i 2001, er SIP blitt den dominerende protokollen for VoIP.
SIP er basert på en klient/tjener arkitektur. Før et anrop kan foretas må terminalen registreres i en Registrar. Denne lagrer adresseinformasjonen til terminalen som blir registrert. Et anrop sendes til tjeneren (enten SIP Proxy eller Redirect server).
SIP Proxy er det mest vanlige alternativet. Den funksjonerer både som klient og tjener. Anropet som mottas sendes videre i retning av tjeneren til mottakeren av anropforsøket. Svar returneres samme ruten som anropet gikk ut over.
En Redirect server returnerer adressen til mottakeren av anropsforsøket tilbake til anropende klient. Dette er informasjon som brukes til å anrope mottakeren direkte. Svaret formidles også direkte tilbake til avsenderen.
En annen protokoll, SDP (Sesssion Description Protocol), beskriver hvilke tale- eller video-koder som støttes. I likhet med http-basert informasjon kan SIP-meldinger krypteres. Kryteringsalgoritmen som benyttes er TLS (Transport Layer Security). Ovenstående er signaleringsprosedyrer for samtale- oppkopling, mens samtalens innholdet (tale eller video) overføres direkte mellom samtalepartene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.