Faktaboks

Søren Schiøtz
Søren Daniel Schiøtz
Uttale
ʃøts
Født
13. mars 1796, Tingvoll
Død
4. januar 1863, Stavanger
Virke
Misjonspioner og jurist
Familie

Foreldre: Prest Peder Schiøtz (1771–1805) og Sophie Christine Jochel (1768–1840).

Gift 1) 13.9.1826 i Stavanger med Charlotte Petrea Rosenkilde (22.3.1800–20.5.1850), datter av kjøpmann og politiker Peder Valentin Rosenkilde (1772–1836) og Charlotte Sofie Winsnæs (1779–1848); 2) 8.2.1859 i Stavanger med Laurentse («Laura») Petrea Hansen f. Svendsen (5.9.1815–23.5.1878), enke etter kjøpmann Hans Engel Hansen (død 1855) og datter av kjøpmann Erich Svendsen Rise og Olea Larsdatter.

Far til Daniel Schiøtz (1828–64; se NBL1, bd. 12) og Johannes Schiøtz (1835–97; se sst.); brorsønn av Eiler Hagerup Schiøtz (1775–1855; se sst.); filleonkel (fars fetter) til Oscar Emil Schiøtz (1846–1925; se sst.) og Hjalmar August Schiøtz (1850–1927); farfars fetter til Carl Schiøtz (1877–1938) og Johannes Henrik Schiøtz (1884–1957; se NBL1, bd. 12).

Søren Schiøtz var en norsk jurist og misjonær. Han var en av de mest sentrale personene i flere kristne organisasjoner som ble startet på 1800-tallet.

Schiøtz er kjent som en av lederne bak oppstarten av en rekke kristne organisasjoner: Hedningemisjonsforbundet (1826), Det norske Misjonsselskab (1842), Israelmisjonen (1844), og Søndagsskoleforbundet (1889). Schiøtz var også med å starte Stavanger Bibelforening (1828), Det Stavangerske Tractatselskab (1832), Josephine- stiftelsen (1834), Stavanger Maadeholdsselskab (1836), og Det norske Afholdsselskab (1844).

Bakgrunn og virksomhet

Schiøtz var utdannet jurist i 1818, og ble utnevnt som fogd over Jæren og Dalane i 1830. Han hadde dette embete fram til han gikk av med pensjon i 1860.

Schiøtz var aktiv i brødremenigheten som var en radikalpietistisk bevegelse med røtter tilbake til førreformatoriske bevegelser som husittene. Bevegelsen var mer uavhengig enn det som hadde blitt karakterisert som statspietismen i den etablerte lutherske retningen i statskirken.

Konventikkelplakaten som kom i 1741 fastslo at religiøse forsamlinger skulle stå under kirkens kontroll. Plakaten ble opphevet i 1842 og gjorde det lettere å starte uavhengige religiøse organisasjoner. Schiøtz rolle som fogd gjorde at han både representerte det etablerte embetsverk samtidig som han var en representant for de selvstendige kristne organisasjoner som ble startet både før og etter at konventikkelplakaten ble opphevet. Dobbeltrollen ga ham en stor innflytelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Harberg, L. (1989). Hundre år for barnet. Norsk Søndagsskoleforbund 1889–1989. Oslo: Norsk Søndagsskoleforbund
  • Johansen, Karl Egil (2004). Fordomar og fiendskap – samkjensle og solidaritet. Historisk tidsskrift, 2004 (03), side 345 – 384.
  • Jørgensen, Torstein (1994). I tro og tjeneste. Det Norske Misjonsselskap 1844–1994, Stavanger: Misjonshøgskolen.
  • Skarsaune, Oskar (1994). Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930. Oslo: Luther forlag.

Faktaboks

Søren Schiøtz
Historisk befolkningsregister-ID
pf01058428002883

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg