Elefant, Kruger nasjonalpark
Sør-Afrika har et veldig rikt dyreliv, og mange nasjonalparker som tiltrekker store mengder turister. Denne elefanten lever i Kruger nasjonalpark nordøst i landet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Leopard i Motswari game reserve som grenser til Krüger nasjonalpark.
Leopard i Motswari game reserve som grenser til Krüger nasjonalpark.

Sør-Afrika er et stort og variert land med et rikt dyreliv. Her er en lang kyststripe, savanner, ørkenområder og høye fjell hvor det av og til også faller snø.

Kruger nasjonalpark

Sør-Afrika har mange viktige nasjonalparker for biologisk mangfold, i tillegg til mange mindre viltreservater, hvorav mange er privateide. Kruger nasjonalpark er kanskje den mest kjente. Den ligger helt på grensa til Mosambik og er en såkalt pan-park som også har sitt tilsvarende verneområde på den andre siden av grensen. Den er nå en del av Great Limpopo transfrontier park, en såkalt fredspark som forbinder Kruger med Gonarezhou nasjonalpark i Zimbabwe i nord og Limpopo nasjonalpark i Mozambique. Det totale arealet er på hele 35 000 kvadratkilometer.

I tilknytning til parken er det også en rekke private reservater, slik at man ofte snakker om "Great Kruger nationalpark", for det er ikke gjerder mellom verneområdene, slik at dyrene kan vandre fritt.

Selve Kruger nasjonalpark er en av Afrikas største med sine 19 623 kvadratkilometer. Det var også den første nasjonalparken i Sør-Afrika som så dagens lys i 1926. Kruger nasjonalpark har alle de klassiske savannedyrene, slik som løve, gepard, leopard, elefant, sjiraff og neshorn. Nærmere 150 større pattedyrarter er registrert i nasjonalparken, og det er ingen andre parker som har flere arter. Områdene rundt Kruger er spesielt kjent for sin tette bestand av leopard.

Vegetasjonen i Kruger er som i de kjente nasjonalparkene i Øst-Afrika, store, åpne savanner. Her er det mye mer vegetasjon og kratt, såkalt busksavanne. Det gjør at man ikke ser like mye dyr som på en safari i f.eks. Kenya.

En annen kjent nasjonalpark er Hluhluwe-Umfolozi Game Reserve som spesielt er kjent for sin bestand av stumpneshorn, det som tidligere ble kalt hvitt neshorn.

Ørken

Surikat passer barn.
Surikat passer barn.

I ørkenområdene, altså i grenseområdene mot Botswana og Namibia, ligger den store Kalahari-Gemsbok nasjonalpark som er den nest største nasjonalparken i Sør-Afrika med sine 9600 kvadratkilometer. Her forekommer også de vanlig safariartene, men i tillegg finnes også arter som surikat, brunhyene, jordsvin og jordulv.

Jordsvinet er termitt-ekspert. Den lange rørformede nesa er en tilpasning til akkurat denne dietten. Også jordulven lever av termitter.

I Kalahari ligger også Tswalu som er Sør-Afrikas største private reservat. Det måler hele 1000 kvadratkilometer. Her er det både surikater, jordsvin, jordulver og ørkengauper.

I «Løvenes konge» er surikaten Timon kamerat med vortesvinet Pumbaa, men i virkeligheten omgås ikke de to dyreartene. Derimot trives surikatene godt sammen med andre familiemedlemmer. Det er ikke store dyret. Fra snute til halespiss er det ca. 60 cm, vekten er rundt 730 gram. Når dyrene er på jakt, er det alltid noen voksne hjemme i kolonien. De fungerer som barnevakter.

Den heter «meerkat» på det sørafrikanske boerspråket, men dette er verken et kattedyr eller en marekatt. Surikaten tilhører mungofamilien eller mangustene, ei gruppe kattelignende rovpattedyr som livnærer seg av insekter, firfirsler, edderkopper, skorpioner og en og annen slange.

Bontebok nasjonalpark

Fotografi
Dorcasantilope, også kalt bontebok.
Fotografi

Langs kysten finnes Bontebok nasjonalpark som ble opprettet i 1931 for å bevare den truede dorcasantilopen som bare lever i Sør-Afrika. Det er en vakker antilope med hvitt bliss i panna. Dessverre har bestanden gått kraftig tilbake, og arten regnes som truet.

Boerne kalte arten for bontebok. Det er to underarter av denne. Den ene heter bare dorcasantilope, den andre heter blissbukk. Begge har hvitt bliss i panna, men blissbukken mangler de hvite beina og den hvite magen.

Opprinnelig holdt dorcasantilopen til på kystslettene i Western Cape-provinsen i Sør-Afrika. De europeiske bosetterne i Sør-Afrika, så vel engelskmenn som boere, jaktet hardt på de flotte dorcasantilopene, i tillegg til at de gjerdet inn de beste jordbruksområdene.

Allerede i 1830 var bestandene betydelig redusert. For å hindre antilopen fra å bli utryddet ble det i 1931 opprettet en egen nasjonalpark hvor det ble sluppet ut 17 dyr, kalt Bontebok nasjonalpark. Takket være dette tiltaket, og opprettelse av enda en nasjonalpark, klarte man å redde dorcasantilopen.

På 1960-tallet døde halvparten av bestanden av sykdommer. I 1961 ble 61 overlevende antiloper satt ut i Bontebok nasjonalpark. Dagens bestand på 3500 dyr kommer alle fra disse overlevende individene. Bare 1500 av disse lever i det opprinnelige utbredelsesområdet. Flest dyr finner man i De Hoop Nature Reserve hvor bestanden teller 700 dyr.

Også den andre underarten, blissbukk, som forekommer mer sentralt i Sør-Afrika, gikk kraftig tilbake på grunn av jakt. På slutten av 1800-tallet var det 2000 tilbake. I de seinere årene har den gjort et kraftig «comeback». I dag teller bestanden rundt 240 000 individer. 97 prosent har tilhold i private farmer og i reservater. Andre parker langs kysten er Good Hope nasjonalpark og West Coast nasjonalpark.

Cape Town

Kappingvin Boulders Beach ved Cape Town. Foto: Tom Schandy.
Kappingvin Boulders Beach ved Cape Town. Foto: Tom Schandy.

Sørover fra Cape Town stikker det en lang finger, det er Cape Peninsula som ender i Cape Point og legendariske Kapp det gode håp. Halvøya er en del av Table Mountain nasjonalpark og vel verdt et besøk. På samme halvøya, en times kjøretur sør for Cape Town, ligger Simon´s Town og Boulder´s Beach. Her hekker over 3000 par, og de har blitt en stor turistattraksjon med eget «Visitor Centre». Pingvin-stranda ligger rett nedenfor bebyggelsen.

Simon Town er også utgangspunktet for noe av det mest spektakulære man kan oppleve i Afrika: Hvithaisafari. Haiturene foregår tidlig om morgenen, for da jakter hvithaien på de mange sørafrikanske pelsselene som holder til på Seal Island ute i False Bay.

Fuglelivet

Fuglelivet i Sør-Afrika er meget rikt, mer enn 850 arter, med blant annet struts, sekretærfugl, gribber, ørner, flamingoer, pelikaner, hegrer og ibiser. På Bird Island på vestkysten hekker 8500 kappsuler. Det er bare fire slike kolonier i Sør-Afrika.

Reptiler

Nilkrokodille, tallrike øglearter og mer enn hundre slangearter forekommer, hvorav en stor del (kobraer og mambaer med flere) er giftige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg