Faktaboks

Staatskapelle Dresden

egentlig Sächsische Staatskapelle Dresden, ‘Det saksiske statskapellet i Dresden’

Staatskapelle Dresden er et tysk symfoniorkester som er berømt for sin virtuositet og fyldige, vakre klang. Med sin tradisjon fra 1548 er det et av de eldste symfoniorkestrene. Sjefdirigent fra 2012 er Christian Thielemann. Myung-Whun Chung har fra samme år tittel av første gjestedirigent.

Fra 2007 har orkesteret hatt en tilknyttet komponist («Capell-Compositeur»). Aribert Reimann innehar denne tittelen siden 2019.

Orkesterets hjem er Semperoperaen i Dresden hvor det tjener både som orkester for Staatsoper Dresden (egentlig Sächsische Staatsoper Dresden) og konsertorkester. Fra 2013 er det også festivalorkester for påskefestspillene i Salzburg.

Historikk

Staatskapelle Dresden regner sin historie tilbake til 22. september 1548 da kurfyrst Moritz av Sachsen etablerte Dresdner Hofkantorei med sangere og instrumentalister som skulle medvirke ved gudstjenestene i hoffkirken og ved festligheter.

Betydelige musikere som Michael Praetorius og Heinrich Schütz bidro til ensemblets videre utvikling. Fra 1662 spilte musikerne ved fremførelsen av italiensk opera, og bidro til å gjøre Dresden til den første betydelige operabyen nord for Alpene.

Som Churfürstlich Sächsische Capell- und Cammer-Musique tok orkesteret del i Dresdens kulturelle blomstring på 1700-tallet med fremførelser av opera, kirkemusikk og kammermusikk. En betydelig sjefdirigent på denne tiden var Johann Adolf Hasse 1734–1763, som sørget for at instrumentalmusikk av Vivaldi, Albinoni og Tartini kom inn på orkesterets repertoar.

Etter ødeleggelsene under den prøyssiske sjuårskrig 1756–1763 kom en nedgang, men orkesteret vokste frem igjen under Johann Gottlieb Naumann 1776–1801. I perioden med rivalisering mellom italiensk og tysk opera hadde orkesteret en forkjemper for den tyske opera i komponisten Carl Maria von Weber, sjefdirigent fra 1817 til sin død i 1826.

Han ble etterfulgt av Karl Gottlieb Reissiger 1826–1859. Reissiger delte på stillingen med Richard Wagner 1843–1849, og ledet uroppførelsen av Wagners opera Rienzi (1842). Wagner dirigerte selv ved uroppførelsene av Den flygende hollender (1843) og Tannhäuser (1845), og ledet bemerkede oppførelser av blant annet Glucks operaer og Beethovens symfonier.

Musikernes høye nivå ble en inspirasjon for Wagner, som ga orkesteret det slitesterke klengenavnet «Den magiske harpen» (tysk, die Wunderharfe). I 1858 innførte Reissiger faste abonnementskonserter.

Komponisten Richard Strauss hadde et nært forhold til orkesteret gjennom 60 år. Orkesteret uroppførte ni av hans operaer, blant dem Salome (1905), Elektra (1909) og Rosenkavaleren (1911), alle under sjefdirigenten Ernst von Schuch. Strauss’ orkesterverk Eine Alpensinfonie (1915) er tilegnet orkesteret.

Ved monarkiets fall etter første verdenskrig ble orkesteret omdøpt til Staatskapelle Dresden. Det hadde i mellomkrigstiden berømte sjefdirigenter som Fritz Reiner 1914–21, Fritz Busch 1922–33 og Karl Böhm 1934–43.

Orkesteret var et av Øst-Tysklands ledende 1949–1990, med blant andre sjefdirigentene Rudolf Kempe 1949–1953, Franz Konwitschny 1953–1955, Kurt Sanderling 1964–1967, Herbert Blomstedt 1975–1985 og Hans Vonk 1985–1990.

Etter Tysklands gjenforening har orkesteret beholdt sin posisjon med sjefdirigenter som Giuseppe Sinopoli 1992–2001 og Bernard Haitink 2002–2004. Colin Davis var en populær gjestedirigent og hadde en honorær stilling fra 1990 til sin død i 2013.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Trond Olav Svendsen

Denne artikkelen er litt utdatert. Colin Davis døde i 2013. Fabio Luisi ga seg brått som sjefdirigent i 2010. Christian Thielemann, i dag en av Tysklands mest kjente dirigenter (og derfor kanskje klar for en artikkel i SNL?), tiltrådte som sjefdirigent i 2012. Siden artikkelen nevner komponistene Weber og Wagner som tidligere sjefdirigenter, kunne selveste Heinrich Schütz også tas med. Han ledet orkesteret på midten av 1600-tallet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg