Delstat i Brasil i sørøst-regionen, kyst til Atlanterhavet i sørøst; 248 209 km2 med 44 396 485 innbyggere (estimat for 2014). Den mest folkerike, økonomisk mest produktive og mest industrialiserte av Brasils delstater. Hovedstad: São Paulo.

Fjellkjeden Serra do Mar, med gjennomsnittshøyde på 800–900 moh., skiller en smal, fruktbar og fuktig kystslette fra platålandet innenfor. Platålandet skråner ujevnt nordvestover mot grenseelven Rio Paraná, og dreneres av en rekke bielver til denne. Med unntak av den høyeste delen nær kysten, som består av granitt, er det meste av platålandet bygd opp av fruktbare lavabergarter (basalt). Solens sørlige (Steinbukkens) vendekrets krysser delstaten i sør rett sør for São Paulo by. Klimaet er tropisk, men det kan oppstå frost i de høyereliggende områdene lengst i sør.

Befolkningen (som kalles paulistas) består av etterkommere etter portugisere, den opprinnelige indianske befolkningen, samt (fra siste halvdel av 1800-tallet) store grupper immigranter fra Spania, Italia, Østerrike, Ungarn og Japan. São Paulo skal i dag ha verdens største gruppe av japanere utenfor Japan. Med den industrielle utviklingen på 1900-tallet har São Paulo tiltrukket seg en stor strøm av innflyttere fra fattigere delstater i nordøst. I 2005 bodde 22 % av Brasils befolkning i São Paulo. Befolkningsveksten har avtatt siden 1980, men befolkningen øker fortsatt likevel raskere enn i Brasil som helhet. 93 % av befolkningen bor i byer. De største byregionene (2007) er hovedstaden São Paulo (19,2 mill.), Campinas (2,6 mill.), Santos (1,6 mill.). São José dos Campos (594 900), Sorocaba (559 100) og Ribeirão Preto (547 400).

Delstaten står alene for 32 % av Brasils BNP (2003). Landbruket som omfatter 70 % av arealet, er teknologisk velutviklet. I høylandet dyrkes på store plantasjer kaffe, soyabønner, bomull, ris, mais og sitrusfrukter. På store farmer drives utstrakt storfe-, saue- og kyllingoppdrett. På kystsletta dyrkes bananer og sukkerrør, hovedsakelig for eksport. Vannkraftverk er anlagt langs flere av elvene. Delstaten har over halvparten av Brasils industriproduksjon, som særlig er konsentrert i og rundt hovedstaden São Paulo. Industrien omfatter næringsmiddel- og tekstilindustri, jern- og stålverk, oljeraffinerier, kjemisk, elektro-, bil- og flyindustri m.m. Etter 1990-årene har industriveksten vært mest merkbar i regionale sentre. I Campinas er det i tilknytning til et godt forsknings- og universitetsmiljø vokst frem informasjonsteknologisk industri, produksjon av telekommunikasjonsutstyr og petrokjemisk industri. Vale do Paraíba har en variert industri med bl.a. produksjon av avanserte bildeler, mens i São José dos Campos finnes et av verdens ledende produksjonssentre for jetfly.

Delstaten har et godt utbygd kommunikasjonsnett med motorveiforbindelse bl.a. til Rio de Janeiro og Porto Alegre, tett jernbanenett og internasjonale lufthavner i São Paulo og Campinas. Santos er landets viktigste stykkgodshavn, og den største kaffehavnen i verden. Annen viktig havn er São Sebastião.

Første europeiske bosetning i området ble anlagt ved kysten 1532. Inne på platålandet ble São Paulo by grunnlagt 1554. I starten ble økonomien basert på eksport av sukker sammen med dyrking av maniok og mais samt kvegdrift. Fra begynnelsen av 1600-tallet til 1730-årene ble det sendt en rekke ekspedisjoner ('bandeiras') til innlandet som bl.a. fant gull både i Minas Gerais, Goiás og Mato Grosso. Med ekspedisjonene fra São Paulo ble koloniområdene sterkt utvidet, og mye av det moderne Brasils grenser fastlagt. São Paulo gikk deretter gjennom en lang stagnasjonsperiode inntil dyrkingen av kaffe ekspanderte kraftig i siste halvdel av 1800-tallet. Etter at slavene ble frigitt, ble deres arbeidskraft erstattet av store mengder portugisiske, italienske, spanske, slaviske og japanske immigranter. Dette ble starten på en vekstperiode som fortsatt pågår, og delstaten har blitt den førende i Brasils industrialisering og modernisering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.