Sándor Weöres, ungarsk lyriker; debuterte i 1934. Hans lyrikk er preget av en stadig søken etter nye uttrykksformer og -midler. Han har et rikt dikterisk register som strekker seg fra folkediktning til mytologi. Et av hans viktigste lyriske verker, Håpløshetens bok, skrevet i krigsårene, er preget av pessimisme og humanisme. I den stalinistiske kulturperioden ble han stemplet som «borgerlig» og trengt ut av det litterære liv. I 1956 kom diktutvalget Stillhetens tårn, som markerte hans stilling innen moderne ungarsk lyrikk og dannet grunnlaget for hans store innflytelse på de yngre diktergenerasjoner. Senere kom ytterligere to samlinger, Ildbrønnen (1964) og Synkende Saturn (1968). Norske gjendiktninger finnes i antologien Moderne ungarsk lyrikk (1975) og i Hvisking i mørket (1977).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.