Røldal stavkirke

Røldal stavkirke er godt skjult bak panel og tilbygg fra restaureringen i årene 1911–1918. Svalgangen rundt og små gavler ved inngangene spiller like fullt på former lånt fra andre stavkirker.

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.
Røldal stavkirke

Også før restaureringen var stavkirken godt innkledd slik et fotografi fra omkring 1900 viser.

Røldal stavkirke
Av /via Arfo forlag.
Røldal stavkirke

Altertavlen har katekismetekster i sidefeltene og bibelske motiver i hovedfeltene. Den er laget til kirken av Gottfried Hendtzschel i 1627. Kirkeinventar fra hans hånd finnes i en rekke kirker i Rogaland.

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Røldal stavkirke er en stavkirke i bygda Røldal i Hardanger, trolig bygd på 1200-tallet. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1462. Kirken er fortsatt i vanlig bruk.

Stavkirken i Røldal er en sjelden plante i stavkirkefloraen, og det er ikke på grunn av de fargesterke blomstene og rankedekorasjonene som dekker vegger og tak innvendig. Bak nyere tids innkledning står en stavkonstruksjon uten bevarte paralleller blant stavkirkene.

Kirken ligger på sletta ned mot elva, like før utløpet i Røldalsvatnet. Den kraftige takrytteren over inngangen i vest gir bygningen en umiskjennelig profil av kirke. Et lavere pulttak kranser skipet og koret som et ekko av en svalgang. Brunmalt liggende vestlandspanel, skifertak og smårutete vinduer røper et ytre fra tidlig 1900-tall, et slags avdempet nasjonalromantisk formspråk fra restaureringen i årene 1911–1918. Innenfor nyere tilbygginger står kjernen av den gamle stavkirken med et enkelt, rektangulært skip og et mindre, nesten kvadratisk kor. Stavkirken er ikke spesielt stor. Skipet er om lag 7,8 meter langt innvendig og 6,7 meter bredt, mens koret måler om lag 4,4 meter i bredden og 4,7 meter i lengden.

Kirken mangler det meste av det en gjerne forbinder med en stavkirke fra middelalderen. Det er ingen drageportaler eller motivmettet treskurd, ingen duft av tjære. Interiøret gir først og fremst et inntrykk av 1600-tallet. Lubne vegetabilske former og ornamenter er spredd med gavmild hånd over veggene og i himlingen. Langs veggene er det malte draperier som brystning. Dagens fargeprakt er i stor grad resultat av en omfattende restaurering og oppmaling tidlig i forrige århundre, riktignok basert på spor og bevart dekor fra omkring 1630. Det tidlige barokkpreget forsterkes av kirkebenkene, prekestolen fra 1627 og altertavlen fra samme år. Altertavlen er signert Gotfrid Hendtzschel, som i innskriften omtaler seg som breslauer fra Schlesien. Siden den gang har det tyske Breslau blitt det polske Wrocław. Trolig malte Hendtzschel også evangelistene på prekestolen.

Røldal stavkirke
Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Særegen konstruksjon

Stavkonstruksjonen er likevel godt synlig med sine karakteristiske stående veggplanker, staver, sviller og legjer. Foruten de vanlige hjørnestavene har skipet to par mellomstaver i langveggene, koret har ett par. Hjørnestavene har det vanlige sylindriske tverrsnittet, mens mellomstavene er flatteljet på innsiden. Veggsvillene er tappet inn i hjørnestavene og sikret med treplugger, slik det også er gjort i for eksempel Torpo stavkirke. Men helt spesielt er det at Røldal mangler den høye tørrmuren som fundament for veggsvillrammen – her ligger den på steinsetting i nivå med bakken. Konstruksjonen er uten grunnstokker.

Over den nyere himlingen har skipet og koret bevart deler av middelalderens sperretak, som kan ha vært åpent over kirkerommet. I tillegg til sperrene har det vært spent beter på tvers mellom langveggene. Gulvet var opprinnelig steinlagt på leirfylling. Koret har tilsvarende løsning som skipet, men tydelige spor i skipets østvegg og ulike profiler på materialene, tyder på at koret er bygd senere. Det betyr at den opprinnelige bygningen bare besto av dagens stavbygde skip.

Tegning av Røldal stavkirke

Langsnitt mot nord, grunnplan og tverrsnitt mot øst. Stavkirken er omgitt av tilbygg på alle sider. Bruken av mellomstaver i veggene er karakteristisk for Røldal. Flere forhold kan tyde på at stavene tidligere var fundamentert i bakken, men det er ikke endelig avklart.

Tegning av Røldal stavkirke
Av .

Datering

Røldal stavkirke

Kirken er gjennomdekorert på vegger og tak. De skriver fra en oppussing rundt 1630 som kom for en dag under senere malingslag da kirken ble restaurert tidlig på 1900-tallet. Da ble malingsporene rekonstruert av malerikonservatoren Domenico Erdmann. Prekestolen er også et arbeid av Gottfried Hendtzschel i 1627.

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Det er magert med bygningsfast dekor i kirken. Grunnlaget for stilhistorisk datering er følgelig svært tynt. Korbuen er enkelt profilert med en geipende maske i vederlaget på hver side. Portalen i korets sørvegg er den eneste fra middelalderen og er bare delvis bevart. Restene viser at den var svært nøktern, med enkle profiler. Hjørnestavene har høye, tilnærmelsesvis sylindriske baser med innsvinget profil og enkel vulst. Basenes form er tydelig inspirert av gotisk steinarkitektur, som gir grunnlag bare for en typemessig og generell datering til etter 1200 og senere. Hittil har det ikke lyktes å finne tilfredsstillende grunnlag for årringsdateringer.

Røldal sokn er nevnt første gang i 1462, men kirken er trolig eldre. I forskningen er dateringen av kirken relativt romslig, fra første halvdel av 1200-tallet til tiden etter 1300. Denne noe svevende dateringen samsvarer, for hva det måtte være verdt, med dateringen av det eneste middelalderinventaret som er igjen i kirken. Den enkle døpefonten i kleberstein er datert til første halvdel av 1200-tallet, mens det store triumfkrusifikset er datert til omkring 1250.

Kirken har også to klokker fra middelalderen. Tre alterskap med helgenfigurer er i dag spredd i sine enkelte deler på flere museer, men de vitner om at kirken trolig har hatt minst ett sidealter. Et malt alterfrontale fra kirken er i dag på Bergen Museum. Det har korsfestelsen som hovedmotiv og er antakelig laget i Bergen om lag 1325–1350.

Røldal stavkirke

Stavveggene er stivet av med skråbånd som ble montert for å hindre sig i konstruksjonen. De malte brystningsdraperiene og rankene over finnes i mange kirker fra perioden og var vanlig også i formuendes boliger på 1600-tallet.

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Pilegrimsmål

Røldal stavkirke

Over åpningen mot koret henger det store triumfkrusifikset fra første halvdel av 1200-tallet. Det ble tillagt undergjørende og helbredende virkning. Valfarten til gudstjenesten på sankthansaften fortsatte til opp på 1800-tallet da en nidkjær prost grep inn mot slik uautorisert praksis i strid med kirkens lære.

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Det bevarte utstyret til kirken er etter måten rikt, og i kirkeregnskapene fra 1600- og 1700-tallet omtales flere gjenstander, også fra nyere tid. Regnskapene forteller også om en kirke med gode inntekter og tidvis betydelig formue. I 1659 hadde den renter av 490 riksdaler på bok, en pen sum etter datidens mål. Inntektene skyldtes at kirken var et valfartsmål. Krusifikset hadde ord på seg for å helbrede vanføre og syke, og pilegrimer ga gaver og løfter for sjelebot.

Oslobispen ga i 1622 klart uttrykk for mishag overfor slik overtro, men skikken med jonsokmesse og ofring til krusifikset fortsatte inntil en nidkjær prost ble oppmerksom på slik uautorisert religionsutøvelse og fikk den stanset i 1837. Så sent som etter 1850 dukket det opp pilegrimer som ble avvist, og Fortidsminneforeningens senere antikvar, Nicolay Nicolaysen, forteller i 1848 om proteser, krykker og stokker som lå igjen som offergaver i kirken. Med tanke på at kjøreveien til Røldal åpnet først i 1875, må troen ha vært sterk hos uføre trengende. En kan undres om hjemveien falt like lett for alle som kastet krykker og proteser som vitnesbyrd om det undergjørende krusifikset.

Røldal stavkirke

Galleribrystningen i vest har de tolv apostlene malt i fyllingsfeltene. Galleriet kom også på plass om lag samtidig som kirkens øvrige inventar.

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Bygningshistorie

Røldal stavkirke

Døpefonten i kleberstein

Røldal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Merker i ytterveggen viser at kirken har hatt svalgang, men det er usikkert om den var opprinnelig. Det eldste kortaket var tekket med horisontale tjærete bord før det på et tidspunkt ble lagt spon over. Om skipet hadde samme løsning, er ukjent, alle spor er borte.

Etter kirkeregnskapene gjennomgikk kirken omfattende arbeider i 1630-årene. En Thomas snekker var i sving i flere år med himlinger, kirkestoler og galleri. I 1818 ble skråstiverne i veggene i skipet satt inn for å motvirke setninger. I 1840-årene ble skipet forlenget mot vest med fem meter og vestgalleriet flyttet etter. Det ble lagt nytt gulv, og det gamle hellegulvet i skipet ble tatt opp og solgt på auksjon. En takrytter som satt midt på skipets møne, ble revet, og en ny og mindre ble satt opp over vestenden av skipet. Kirken fikk etter hvert ny hvitmalt kledning både inne og ute, som den beholdt fram til restaureringen i 1915–1918.

Stavkonstruksjonen i Røldal står i en særstilling blant stavkirkene. I forskningen er det påpekt at kirken har store likhetstrekk med den stavbygde andretasjen på Finnesloftet på Voss, landets største bevarte profane stavbygg, trolig fra 1200-tallet.

Forskeren Jørgen Jensenius har reist spørsmål om Røldals hjørnestaver opprinnelig har vært jordgravde, og om stavkirken kan ha vært planlagt eller brukt til et annet formål enn som kirke. Han viser til flere forhold som er vektige argumenter for et slikt syn, og det er liten tvil om at et svar vil kunne få betydning for synet på middelalderens trekonstruksjoner, bruken av dem og kronologien. Men, som Jensenius også påpeker, det er for tidlig i dag å fastslå kirkens opprinnelige form og funksjon, her må en avvente framtidig forskning og arkeologiske undersøkelser.

Kart

Røldal stavkirke
Røldal stavkirke
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993
  • Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981
  • Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
  • Jensenius, Jørgen H.; Viking, vol. LXI, 1998: s.131-145

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg