Faktaboks

Ry Cooder
Ryland Peter Cooder
Uttale
kˈu:də
Født
15. mars 1947, Los Angeles, California, USA
Ry Cooder
Fra konserten i Chateau Neuf i Oslo, 18. oktober 1980
Av /Nasjonalbiblioteket.

Ry Cooder er en amerikansk gitarist, sanger og komponist. Han er kjent for sin særpregede og kvalitetsbevisste blanding av ulike musikkformer som blues, soul, reggae, gospel, texmex, calypso, country, hawaiimusikk og kubansk- og meksikanskinspirert musikk.

Cooder har også hatt et fruktbart samarbeid med musikere fra andre deler av verden, blant andre indiske Vishwa Mohan Bhatt på albumet A Meeting By The River (1993), malieren Ali Farka TouréTalking Timbuktu (1994), den kubanske gitaristen Manuel Galbán på Mambo Sinuendo (2003), samt en rekke kubanske musikere på The Buena Vista Social Club (1997). Det sistnevnte prosjektet ble gjenstand for en kritikerrost dokumentarfilm av Wim Wenders (1999).

Ry Cooder er ellers en meget ettertraktet studiomusiker (spesielt som slidegitarist), og spiller både banjo, mandolin og eksotiske instrumenter som saz. Han har komponert musikk til en rekke filmer, blant annet The Long Riders (1980), The Border (1982), Paris, Texas (1984), Crossroads (1986), Johnny Handsome (1989), Geronimo (1993), The End Of Violence (1997) og Primary Colors (1998). I 1991–1992 spilte Cooder med Jim Keltner, Nick Lowe og John Hiatt i supergruppa Little Village.

Før solokarrieren spilte Cooder i 1965–1967 i The Rising Sons sammen med bluesartisten Taj Mahal, og han medvirket på Captain Beefhearts banebrytende album Safe As Milk (1967). Han har fått god kritikk for alle sine soloplater.

Album 1970–1982

  • Ry Cooder (1970)
  • Into The Purple Valley (1971)
  • Boomer's Story (1972)
  • Paradise And Lunch (1974)
  • Chicken Skin Music (1976)
  • Jazz (1978)
  • Bop Till You Drop (1979)
  • Borderline (1980)
  • The Slide Area (1982)

De tre siste havnet på Topp 15 i Norge. Etter Get Rhythm (1987) tok Ry Cooder en lang pause fra solokarrieren til fordel for filmmusikkk. I 2005 var han tilbake med sin California-trilogi: Chavéz Ravine (2005), My Name Is Buddy (2007) og I, Flathead (2008). Handlingen var lagt til 1940- og 1950-årenes Los Angeles, og Cooder benyttet seg som vanlig av en rekke gjestevokalister.

Pull Up Some Dust And Sit Down (2011) og det enda mer politiske albumet Election Special (2012) gikk helt opp til niendeplass i Norge. I 2018 ga han ut The Prodigal Son og holdt sin første konsert i Norge siden 1987.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg