Kvinnebunad fra Valdres – Rutastakk
Kvinnebunad fra Valdres – Rutastakk
Av /Norsk bunadleksikon.
Rutastakk

Rutastoffene i Valdres lages i mange ulike varianter. De er gjerne oppkalt etter gardene de er funnet på. Her ser vi fra venstre: Kvam (Vang), Etnedal, Semeleng (Vestre Slidre), Svenes (Nord-Aurdal), Sør-Aurdal, Robøle (Østre Slidre).

Rutastakk
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinne fra Valdres, tradisjonelt kledd med rutastakk, trøye, tørkle og limpeplagg
Kvinne fra Valdres, tradisjonelt kledd med rutastakk, trøye, tørkle og limpeplagg
Av /Bunad- og folkedraktrådet.

Rutastakken bygger på folkedrakttradisjonene i tida mellom 1850 og 1870, og er altså samtidig med både rutastakk i Romsdal og rutaliv og råndastakk i Gudbrandsdalen. Som bunad har rutastakken i Valdres blitt tatt opp igjen i ulike varianter til ulike tider gjennom 1900-tallet. I dag forhandles den i mange ulike rutastoff, og snittet i flere gamle rutastakker er kopiert.

Faktaboks

Rutastakken bærer preg av nyrokkoko som stilperiode, og midt på 1800-tallet, da den stilen slo gjennom, var det moderne med ulike rutemønstrete ullstoff, gjerne med rødt eller grønt i kombinasjon med sauesvart og lilla. Disse ble i en del distrikter laget som livkjoler, der stakk og liv henger sammen. Vi kaller gjerne typen for yngre livkjolesnitt. Overlivkjol, livstakk og andre ord brukes også. Det er bevart et rikt draktmateriale i Valdres fra denne tida, og de fleste av rutastakkene som lages i dag, er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg. Den tida da slike var i tradisjonell bruk, ble stoffene vevd hjemme, og det ble ofte brukt samme rutastoff i livkjolen for kvinner og i vesten for menn. Ettersom perioden da plaggene var i bruk, strekker seg inn i de første åra som fotografiet kom i bruk, fins det også fotomateriale av slike klær, noe som bidrar til å forsterke kildematerialet vesentlig.

Hulda Garborg omtalte tidlig på 1900-tallet rutastakkene som «mindre fine» enn broderte bunader, og dette er noe som har blitt hengende igjen ved dem. Tidlig på 1900-tallet var det helst broderte bunader som ble regnet som festbunader. Dette stemmer ikke med den tradisjonelle draktskikken, for på den tida fylte samme type draktskikk alle funksjoner fra hverdagsklær til bryllupsklær. Dette at rutastakkene ble karakterisert som hverdagsbunader, førte også til at de ble tatt i bruk i turistnæringa som serveringsantrekk, og rutastoffene ble vevd i både halvull og bomull.

En rutastakk fra Semeleng i Vestre Slidre var også utgangspunkt for fasongen på den såkalte «nye valdresbunaden», som var ferdig i 1948. Til denne bunaden var det bare snittet som ble brukt. Ellers har bunaden utgangspunkt i ei brodert lue.

Men på 1960-tallet kom stadig flere rutastakker i bruk. En forsøkte å kopiere ett rutastoff fra hver kommune, og deretter ble det lagd rutastakker med snittet fra henholdsvis stakken fra Semeleng og en stakk fra Røyne i Øystre Slidre. I Etnedal valgte de å ta utgangspunkt i en rutet kjole, og bruke det stoffet til en livkjole.

I dag lages det bunader med både maskinvevde og håndvevde rutastoff. Det fins cirka 17 ulike rutastoff i handelen, og en arbeider for at alle bunadene skal være mest mulig i tråd med det gamle tradisjonsmaterialet.

Kvinnebunad fra Valdres – Rutastakk
Kvinnebunad fra Valdres – Rutastakk
Av /Norsk bunadleksikon.

Draktdeler

Kvinnebunad fra Valdres – Rutastakk

Her ser vi bunaden med trøye, med silketørklær, perlebrodert belte, lue og limpeplagg.

Kvinnebunad fra Valdres – Rutastakk
Av /Norsk bunadleksikon.

Livkjole

Livet er kraftig utringet, og holdes sammen med skjulte hekter foran. Ermeringingene er skåret sterkt bakover, slik at ryggen er smal. Stoffet er lagt på skrå, slik at rutene skrår mot midjen. Stakken er sydd fast til livet, og har brei fold foran og et rynkeparti midt bak. Det varierer om stakken har rynker helt rundt fra midtfolden foran, eller om det er folder over hoftene og rynker bare midt bak. Stakkelengda har variert kraftig gjennom de åra bunaden har vært i bruk. I dag lages stakken gjerne så lang at den går til smalleggen. I enkelte perioder har den vært nesten knekort. Noen stakker lages med hengefold langt ned på stakken.

Trøye

I den perioden da rutastakkene var i daglig bruk, var trøya et uunnværlig plagg. En viste seg helst ikke uten trøye på, og det var i alle fall utenkelig å gå til kirke uten trøye. Det er to ulike trøyer i bruk til rutastakken i dag. Den ene er ei såkalt pipefoldtrøye, som har utgangspunkt i ei trøye fra Kvie i Vang. Den gamle trøya har et stoffbelte kantet med svart fløyel. Bunadtrøya er fasongsydd i bolen, med knapper foran. Ermene er smale, med fløyelsdekor nederst. Fra livlinja er det ei kappe som er glatt foran og foldelagt bak. Denne trøya lages i klede.

Den andre trøyetypen er ei såkalt rukketrøye, som også er fasongsydd i bolen. Fra livlinja er det ei rynket kappe, som går ut over hoftene. Rundt livet på denne trøya kan en ha et perlebrodert belte som lukkes med sølvhekter foran. Noen bruker også et rødt stoffbelte med messingstøler. Stølebeltet hører egentlig til en eldre drakttradisjon.

Skjorte

Det brukes i dag ei enkel skjorte til bunaden, i primærsnitt med halskrage og smale håndlinninger. På 1900-tallet ble skjorta lagd både i lin og bomull. Noen av skjortene har broderi på krage og linninger, mens andre er helt uten broderi. De skjortene som tradisjonelt ble brukt til rutastakkene, var enkle skjorter uten broderi, sydd i bomullslerret. Det brukes ei enkel sølje i halsen på skjorta, og eventuelt ei større bringesølje i skjorta. I tillegg kan det være mansjettknapper i sølv, men like vanlig var det at skjorta ble holdt sammen med bendelband.

Forkle

Til rutastakken brukes forklær i silke eller damaskforklær i halvull
Til rutastakken brukes forklær i silke eller damaskforklær i halvull
Av /Norsk bunadleksikon.

Den tida rutastakken var i tradisjonell bruk, ble den brukt både med og uten forkle. Dette gjelder også bunaden gjennom 1900-tallet. I dag ser det ut til at de fleste ønsker å pynte seg med forkle til bunaden. Disse fins i mange ulike variasjoner, både hva gjelder farger, mønstre og stoffkvaliteter. Flerfargede, mønstrete silkestoffer, damaskvevde halvullforklær og ensfargede, svarte forklær er i bruk. Alle er kortere enn stakken, og er sydd fast til ei linning med knyteband i livet.

Hodeplagg og halstørkle

Det er to ulike hodeplagg til bunaden: lue og limpeplagg. Luene fins bevart i mange ulike farger, stoff og med ulik dekor – silkeluer, fløyelsluer med og uten broderi, og ull- og bomullsluer. Luene har rundet pull som festes glatt til et glatt framstykke. Lua festes med knyteband under haka. De fleste som lages i dag, er i silke, og noen er i fløyel med broderi.

Til utendørs bruk var det vanlig å knyte et tørkle i bomull eller ull utenpå lua. Det ble lagt i snipp, endene lagt om hverandre i nakken og ført opp igjen på hodet, der de ble festet med en knute. Knuten ble kalt limp – derav navnet limpeplagg. Det hevdes at limpeplagget var til mindre fint bruk enn luene, men dette diskuteres. En ser på gamle fotografier at lua er under limpeplagget, fordi den gir fasong til tørkleet.

Det brukes i dag silketørkle med eller uten frynser, knyttet rundt halsen når en går i bare livkjole, men det er usikkert om en pyntet seg med silketørkle uten å være trøyekledd på den tida klærne var i tradisjonell bruk. Det en ser av gamle fotografier, er at en hadde silkeplagg over skuldrene utenpå trøya. Endene ble gjerne festet under beltet foran.

Strømper og undertøy

I dag brukes understakk i kraftig bomull til bunadene, gjerne sydd med rynkekappe nederst. Gamle understakker var like gjerne i ull som en kunne produsere sjøl, eller halvull, og dessuten var de varmere enn bomullsstakkene. I den perioden rutastakken har sin opprinnelse, kom også undertøy i hvit bomull, med mamelukker og underbukser i bruk. Noen har tatt i bruk slike til bunaden, sjøl om det nok var et fåtall som skaffet seg slike moteplagg til undertøy mens de fortsatt gikk folkedraktkledd.

Det som i alle fall har vært vanlig, er hjemmestrikkede svarte strømper til rutastakken. I dag brukes nok både bomullsstrømper og strømpebukser like gjerne som ullstrømper til bunaden. Strømpene ble holdt oppe av mangefargede strømpeband i ulike farger.

Metall

Det lages i dag ulike typer sølv med røtter i gammelt sølv fra Valdres. Ringformede halsspretter er i bruk, likedan større bringesøljer med skålformede heng, der skålene har hull i midten, slik at de ser ut som ringer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg