Rutastakk fra Lesja

Rutastakk fra Lesja
.
Rutastakk fra Lesja
.

Artikkelstart

Rutastakken fra Lesja har utgangspunkt i samme type draktskikk som de andre tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsdalen. Det som skiller dem fra hverandre, er at Lesja og Dovre brukte rutet stoff i både liv og stakk. Bunaden er tatt opp igjen etter et rikholdig draktmateriale og en draktskikk som var godt kjent, sjøl om den hadde vært ute av bruk ei tid.

Livkjolene kom til Gudbrandsdalen etter påvirkning av empiremote tidlig på 1800-tallet. En del plagg fra 1700-tallets rokokkopåvirkede mote ble sydd om for å passe inn i den nye skikken, men også nye klær ble tilvirket. De ulike bygdelagene i Nord-Gudbrandsdalen kunne ha sine særtrekk, i tillegg til at de ulike veverskene sto for individuelle variasjoner.

En slik geografisk variant utviklet seg på Lesja og Dovre, der en i stedet for de randete (stripete) stakkene ellers i Nord-Gudbrandsdalen vevde rutete stakker. De rutete stakkene kunne variere mye i mønster og farger, men innenfor gitte rammer der rødt, grønt og svart forekommer hyppigst.

Bortsett fra avviket med ruter i stedet for render følger draktskikken med rutastakken den samme utviklinga som de andre livkjolene i Nord-Gudbrandsdalen. På 1920-tallet var det ønske om å ta opp igjen den lokale draktskikken i en egen bunad for Lesja, og Helga Doseth sto i spissen for arbeidet.

Draktdeler

Livkjole

En del bevarte livkjoler har ulike rutemønstre på stakk og liv. En regner med at de to plaggdelene ble slitt på ulikt vis til ulik tid, og at en derfor byttet deler etter behov. Det er også blitt funnet andre typer liv til de rutete stakkene i området. Som bunad er rutastakken tatt opp igjen med samme stoff i liv og stakk. Det er ulike rutemønstrete stoffer i ulike fargekombinasjoner i tråd med det bevarte materialet. Stoffene lages i ull eller halvull. En av variantene har innvevd mønster i rutene, og samme type figurer kan også være brodert på stoffet.

Fasongen på livkjolen er den samme som for de andre livkjolene fra Gudbrandsdalen, med smale seler og djup utringing på livet, lukking med skjulte hekter foran, og stakken sydd sammen med livet. Stakken er foldelagt med brei midtfold og folder fordelt bakover.

Skjorte

Det er kopiert ei egen skjorte til denne bunaden, etter et såkalt plagg som tilhørte Åse Hauje. Hun giftet seg i 1812, og flere av skjortene hennes er bevart. Skjorta lages i bomull eller lin, og har hvitsømståkrage og håndlinninger. I tillegg brukes de samme skjortetypene til denne bunaden som til de andre livkjolene, oftest ei hvit bomullsskjorte med dekor av nupereller på halskrage og håndlinninger. Kragen på denne skjortetypen brettes ned.

Forkle

I det bevarte materialet fins det flere ulike forklær. Bunaden brukes både med og uten forkle, slik tradisjonen tilsier. Til bunaden brukes et ensfarget svart forkle i silkesateng. Det er foldelagt eller rynket til ei linning og knytes bak i livet med sløyfe.

Hodeplagg

Skikken med hodeplagg har fulgt de samme tradisjonene i heile Nord-Gudbrandsdalen, og til bunaden i dag brukes stivaturkle som til de andre livkjolene. Som alternativ kan det også brukes botthuve.

Ytterplagg

Det brukes et sjal som ytterplagg.

Understakk og strømper

Det brukes en solid understakk for å gi stakken fin passform. Disse lages av ulike materialer og i ulike fasonger. Det brukes tette, svarte, røde eller hvite strømper.

Metall

Det er bevart mye draktsølv i Gudbrandsdalen, og det mest karakteristiske smykket er en såkalt dingsilknapp, som er en halsknapp med store heng i filigransarbeid. Slike knapper er kopiert til dagens bunadbruk, og noen bruker i tillegg ei sølje under knappen. Begge blir festet i skjorta. Ellers ser en at mange bruker ulike typer sølv til bunaden. En del av det motepregede sølvet som ble skapt rundt 1900, har utgangspunkt i formspråket til sølvet fra Gudbrandsdalen; lette, spinkle former for filigransheng fra knapp eller sølje. Søljene er gjerne hjerteformet og kan ha krone på toppen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg