Rusmiddeltesting er påvisning av rusmidler i kroppen ved bruk av kjemiske analyser. Formålet er medisinsk oppfølging av ulike former for ruslidelser eller som bevis i sanksjonær- eller strafferettslig sammenheng.
Prøvetaking til medisinsk oppfølging innebærer samtykke fra prøvegiveren, mens prøvetaking til sanksjonære formål kan gjøres uten samtykke dersom man har hjemmel i en lov, for eksempel straffegjennomføringsloven, barnevernloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven eller helsepersonelloven.
Dersom resultatene av rusmiddeltesting kan lede til sanksjoner eller straff overfor prøvegiveren, må man følge spesielle regler for blant annet prøvetaking, prøvehåndtering og analyse. Disse er beskrevet i en egen veileder utgitt av Helsedirektoratet.
Rusmidler kan påvises i de fleste kroppsvæsker eller vev; de vanligste er urin, blod, utåndingsluft, spytt og hår, men svette og negler har også blitt brukt. I prøven kan man gjenfinne selve stoffet som har blitt inntatt, eller lignende stoffer som dannes i kroppen fra stoffet som ble inntatt og som kalles metabolitter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.