Rune Christiansen er en norsk forfatter. Han debuterte med diktsamlingen Hvor toget forlater havet (1986), der han viste en egenartet, surrealistisk inspirert billedskapende evne. Senere diktsamlinger er Sanger fra måneraketten (1987), Skilpaddedøgn (1991), En følsom tid (1993), Motormelkeveien (1994), AntiCamera (1996), Etter alltid (1999) og Om trær som vokser seg skakke i trange skyggefulle hager, men som likevel (eller nettopp derfor) gjør inntrykk og som man husker livet ut (2002). Hans senere samlinger er preget av en høyere grad av virkelighetstroskap og poetisk direkthet enn de første – uten at det har gått ut over den billedskapende fantasien. I 1998 kom dikt i utvalg under tittelen Lett ferd med etterord av den danske forfatteren Per Højholt.
Filmens estetikk, og især eksperimentell fransk film, spiller en stor rolle i Christiansens forfatterskap, ikke minst i hans prosa, som omfatter romanene Hvalene i Glasgow (1990), Dypt mørke (1992), På ditt aller vakreste (2000) og Intimiteten (2003). Han har også utgitt barneboken Lotte og Robin i fare (1993; sammen med Marianne Müller) og en samling essayer.
Den kritikerroste romanen Fraværet av musikk (2007) er en vakker, reflektert og «intellektuell» roman om tapet av en far og om det å leve med et nærværende fravær. Samtidig blir teksten til en tynn oppvekstroman, og i noen grad en kunstnerroman fra dagens Norge.
I romanen Krysantemum (2009), som har fått strålende kritikker, viser forfatteren til fulle hvilken førsteklasses språklig stilist han er.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.