Rumiko Takahashi

Da Takahashi gikk på universitetet begynte hun på mangaskolen til Kazuo Koike, forfatteren av blant annet samuraiserien Lone Wolf and Cub. Hun begynte å gi ut tegneserier på egen hånd i 1975, og fikk sitt kommersielle gjennombrudd tre år senere, da hun begynte å lage science fiction-serien Urusei Yatsura (1978–1987) i bladet Weekly Shonen Sunday.

Hun har gjennom karrieren klart å kombinere lange, kommersielle serier med kortere manga-noveller. Hennes andre lange serie, den romantiske komedien Maison Ikkoku (1980–1987), ble laget for et eldre publikum, mens Mermaid Saga (1984–1994) beveget seg mot et mørkere og skrekk-orientert univers.

I 1987 startet hun Ranma ½ (1987–1996), som ble trendsettende, både fordi det var en kampsportserie med jenter i hovedrollene, men også fordi den lekte seg med og utfordret tradisjonelle kjønnsroller.

Vi møter en ung kampsportekspert, som under en treningstur til Kina ramler i en forhekset kilde. Etter det forvandles han til en pen jente når han får kaldt vann over seg, og blir gutt igjen av varmt vann. Når hen begynner på skole i Japan, og faren vil at hen skal gifte seg med en venns datter på samme skole tar det ikke lang tid før forviklinger og intriger oppstår.

For vestlige lesere fremsto Ranma ½ som en amerikansk highschool-serie med store doser kampsport og uvant, bløt humor, og tegneserien og den animerte tv-serien med samme navn blir regnet som en av de viktigste isbryterne for manga og animes popularitet i Vesten i 1980-årene.

Takahashi fulgte opp med den mørkere og langt blodigere fantasyserien Inu Yasha (1996–2008), der hun kombinerte dagens tenåringskultur med tidligere tiders sverdkamp, magi og demoner. Tenåringen Kagome tas tilbake til 1500-tallet, der hun blir venn med demonen Inu Yasha.

Etter Inu Yasha har Takahashi utrettelig fortsatt med nye tegneserier, først den paranormale romantiske komedien Rin-ne (2009–2017) og deretter den helt ferske skrekkserien Mao (2019–). Alle hennes hovedverk, med unntak av Mao, og flere av hennes korte serier er også blitt til suksessfulle animerte tv-serier, noe som har gjort henne til en av Japans rikeste manga-artister.

Flere av Takahashis serier er blitt oversatt til engelsk og flere europeiske språk, og hun er både innlemmet i den prestisjefulle amerikanske Eisner Hall of Fame og har vunnet den franske æresprisen Grand Prix de la ville d'Angoulême, det siste som én av to kvinner i prisens historie (den andre er franske Florence Cestac, 1949–).

I Norge ga Egmont ut 38 bøker med Ranma ½ i 2003–2006 og 22 bøker med Inu Yasha fra 2006 til 2008.

• manga
• tegneserier
• anime
• Kunst i Japan