Rudolph Simonsen

Simonsens fire symfonier har titlene «Zion», «Hellas», «Roma» og «Danmark». De tre første symfoniene kan oppfattes som et musikalsk triptyk, et sammenhengende tredelt musikkverk som peker mot jødisk, gresk og romersk kultur, de tre idéhistoriske grunnelementene i vår europeisk kultur. Symfoniene er i et overordnet musikalsk perspektiv inspirert av Carl Nielsen, Jean Sibelius og Richard Wagner.

Hvor dypt det jødiske var rotfestet i Simonsen kan man diskutere, men ti år etter ouverturen i g-moll forelå hans første symfoni som viste et helt annet grep på det komposisjonstekniske. Symfonien med tittelen «Zion» komponert i 1920 er den første danske symfoni inspirert av en jødisk livsfølelse. Samtidig viser symfonien at Simonsen fulgte den symfoniske vei som Carl Nielsen hadde pekt på, først og fremst den vei som la vekt på musikkens psykologiske side i tillegg til det som er kalt Carl Nielsens progressive tonalitet. Symfonien har to sats-deler, den ene delen med tittelen «Kampen mot slaveriet» og den andre med tittelen «Pakten». I første sats finner man en rekke korte stridslignende motiver som noen har kalt «jødiske riff», rytmiske figurer som er gjennomgående i hele satsen, og endog hele symfonien. Andre sats, «Pakten», innleder med en fredsvisjon og er en etterklang av den langsomme satsen i Carl Nielsens tredje symfoni, «Sinfonia Espansiva».

Symfoni nr. 2 er komponert i 1921 og er inspirert av en reise til Italia og møtet med noen av antikkens klassiske steder. Simonsen var vel kjent med de klassiske språkene gresk og latin og symfoniens titler peker på dette når man ser titlene: «Orestien», «Ensomheten ved templene» og «Pallas Athena». Men symfonien var ingen reiseskildring, derimot er verket en refleksjon over noen av de sentrale klassiske greske ideer. «Orestien» starter med Aiskhylos’ trilogi om mord og hevn, ikke som et symfonisk dikt, men mer som et studium om musikalske emosjoner. «Ensomheten ved templene» viser lite av melankoli, derimot fremstår satsen som et symbol for egen ensomhet. «Pallas Athena» er ganske enkelt en festlig marsj der Simonsen har forsøkt å fange den antikke greske kulturens løssluppenhet – i Carl Nielsens klesdrakt.

Symfonien fikk en bronsemedalje ved olympiaden i 1928.

Simonsen fikk også tid til å komponere kammermusikk. I 1923 kom strykekvartett nr. 1 i C-dur og i 1925 nr. 2 i a-moll med tilnavnet «Tagore» samt en klarinettkvintett i 1929. «Fire sapphiske Sange» kom i 1926–1927 fulgt av korverket «Vinter» for sopran, blandet kor og orkester til tekst av Erik Moltesen i 1927. Simonsens «Festmusik til Synagogens 100-års jubilæum» for soli, mannskor og orkester kom i 1933.

• Ouverture, 1907.
• Tragisk ouverture, 1908.
• Tema med variationer for strykeorkestere 1909.
• Ouverture i g-mol, 1910.
• Konsert for klaver og orkester i f-moll uropført i Dansk Koncertforening 1915.
• Symfoni nr. 1, «Zion», 1920.
• Symfoni nr. 2, «Hellas», 1921 (Skandinavisk Musikforslag).
• Symfoni nr. 3, «Roma», 1923, (Wilhelm Hansen, lommepartitur).
• Symfoni nr. 4, «Danmark», 1925.

• Klavertrio, 1906-1907.
• Sonate for fiolin og klaver, 1907.
• Klaverkvartett, 1908.
• Romance for fiolin og klaver, 1910.
• Klaverkvintett, 1912-1913.
• Strykekvartett nr. 1 i C-dur, 1923.
• Strykekvartett nr. 2 i a-moll, «Tagore», 1925.
• Klarinettkvintett, 1929.

• Albumblatt für Klavier, 1912.
• Kadence til Ludwig van Beethovens klaverkonsert i G-dur, uroppført 1918, (Wilhelm Hansen).

• «Kyrie – Gratias – Gloria» for blandet kor og orkester, 1913.
• «Vinter» for sopran, blandet kor og orkester, tekst: Erik Moltesen, 1926.
• «Festmusik til Synagogens 100 års jubilæum» for soli, mannskor og orkester eller orgel, 1933.

• «5 sange» («Våren», «Nachtgesang», «I gondolen», «Der slår et ur», «Spillemænd»), 1912 (Wilhelm Hansen).
• «4 sapphiske sange», 1916-27, (Wilhelm Hansen).