Rudolf Haeselich, tysk arkitekt, kjent blant annet for "Gråbeingårdene" i Oslo. Rudolf Haeselich kom til Kristiania (Oslo) mot slutten av 1800-tallet. Byen var inne i en høykonjunktur, og han ble straks involvert i den sterke vekste av nybygg i byen. På få år utviklet han nøkterne og realiserbare planer for i alt 140 bygårder og boliger i Kristiania. I alt er 18 av Rudolf Haeselichs bygårder vurdert som bevaringsverdige av Byantikvaren i Oslo.

Rudolf Haeselich var sønn av landskapsmaler Johann Georg Haeselich fra Hamburg (1806-1894). Den 14.04.1864 ble han opptatt som elev i byggekunst ved akademi for bildende kunst i München. Her var han elev av arkitekt og maler Ludwig Lange (1808-1868). Haeselich fikk en kvalifisert opplæring og dannelse som arkitekt, preget av normene ved den tekniske høyskolen i Berlin, og av innflytelse fra den Backstein-skolen i Hannover, ledet an av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902) som også underviste blant andre Einar Halleland.

Denne utdannelsen forklarer Haeselichs interesse for upusset tegl og en videreføring av den tyske middelaldertradisjonen som ble brukt allerede i 1820-årene av blant andre Oberbaudirektor Carl Friedrich Schinkel (1781-1841) og Alexis de Chateauneuf (1799-1853).

Haeselichs boligkomplekser var gjerne utført i utført i upusset tegl. De kan bli karakterisert som nødtørftige, uten dekor, men var nøye tilpasset bygningslovens minimumskrav. 

Mest kjent ble "Gråbeingårdene", som fremsto som prototypen på leiegårdskaserner med 1-2 roms leiligheter som ble bebodd av barnerike familier.

Til tross for stilmessige og konstruktive variasjoner, skilte ikke bygningene seg fra de fleste andre i perioden. Det skjellsettende var imidlertid at fasader utført i store upussede røde teglflater - med stenen stedvis lagt i enkle, dekorative mønstre - foregrep en slags pre-funksjonalisme.

Den klare tendensen til en symmetrisk og monumental samordning av et større antall bygårder, kan ligne "Peabody Estates" som ble reist i London i 1870- og 80-årene.

Haeselich var medlem i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening, der han var sekretær i 1894.

Rudolf Haeselich i Norsk kunstnerleksikon.

  • Huitfeldts gt. 35 (1888); 
  • Øvre Vaskegang 8 (1889, revet); 
  • Hagagt. 48-52 (1890); "Gråbeingårdene" i Jens Bjelkes gt. 14-18, Lakkegt. 71-75, Sars gt. 2 og Siebkes gt. 1-5 og 6 (1891); 
  • Paulus plass 4 (1891, fredet); 
  • Schleppengrels gt. 16 (1892); 
  • Steenstrups gt. 11 og 12-14 (1892); 
  • Vibes gt. 14 (1892); 
  • Industrigt. 28 (1892); 
  • Colletts gt. 35 (1892); 
  • Ullevålsvn. 17 (1893, revet); 
  • Gøteborggt. 30 (1893-94, revet); Gøteborggt. 32-34 (1893-94); 
  • Holtegt. 4 (1893); 
  • Frognervn. 26 (1894); 
  • Ullevålsvn. 41 (1894); 
  • Ullevålsvn. 49 (1894-95); Ullevålsvn. 69 b (1895); 
  • Grønlandsleiret 53 (1895); 
  • Hollendergt. 8 (1895); 
  • Parkvn. 76 (1895); 
  • Reichweins gt. 1 og 1 B (1895); 
  • Solheimgt. 2 (1895); 
  • Frognervn. 21 b, c og d (1896); 
  • Eilert Sundts gt. 31 (1896); 
  • Bogstadvn. 62 (1896) og 
  • Colletts gt. 39 (1897).

  • Teknisk Ugeblad 1892-98 (Anmeldte større byggearbeider i Kristiania.)
  • Oskar Braaten: Ulvehiet, Oslo 1919, publisert 1933; 
  • Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie, Oslo 1986, side 212-215;
  • Hassa Horn: "Gråbeingårdene på Tøyen" i Byminner nr. 3/93;
  • Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo - en veiviser til byens bygningsmiljø, Oslo 1999, reg. side 294 (ny utgave 2008);
  • Oslo Byleksikon, Oslo 2007, reg. side 557-565.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.