Rudolf Haeselich, tysk arkitekt, kjent blant annet for "Gråbeingårdene" i Oslo. Rudolf Haeselich kom til Kristiania (Oslo) mot slutten av 1800-tallet. Byen var inne i en høykonjunktur, og han ble straks involvert i den sterke vekste av nybygg i byen. På få år utviklet han nøkterne og realiserbare planer for i alt 140 bygårder og boliger i Kristiania. I alt er 18 av Rudolf Haeselichs bygårder vurdert som bevaringsverdige av Byantikvaren i Oslo.

Rudolf Haeselich var sønn av landskapsmaler Johann Georg Haeselich fra Hamburg (1806-1894). Den 14.04.1864 ble han opptatt som elev i byggekunst ved akademi for bildende kunst i München. Her var han elev av arkitekt og maler Ludwig Lange (1808-1868). Haeselich fikk en kvalifisert opplæring og dannelse som arkitekt, preget av normene ved den tekniske høyskolen i Berlin, og av innflytelse fra den Backstein-skolen i Hannover, ledet an av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902) som også underviste blant andre Einar Halleland.

Denne utdannelsen forklarer Haeselichs interesse for upusset tegl og en videreføring av den tyske middelaldertradisjonen som ble brukt allerede i 1820-årene av blant andre Oberbaudirektor Carl Friedrich Schinkel (1781-1841) og Alexis de Chateauneuf (1799-1853).

Haeselichs boligkomplekser var gjerne utført i utført i upusset tegl. De kan bli karakterisert som nødtørftige, uten dekor, men var nøye tilpasset bygningslovens minimumskrav. 

Mest kjent ble "Gråbeingårdene", som fremsto som prototypen på leiegårdskaserner med 1-2 roms leiligheter som ble bebodd av barnerike familier.

Til tross for stilmessige og konstruktive variasjoner, skilte ikke bygningene seg fra de fleste andre i perioden. Det skjellsettende var imidlertid at fasader utført i store upussede røde teglflater - med stenen stedvis lagt i enkle, dekorative mønstre - foregrep en slags pre-funksjonalisme.

Den klare tendensen til en symmetrisk og monumental samordning av et større antall bygårder, kan ligne "Peabody Estates" som ble reist i London i 1870- og 80-årene.

Haeselich var medlem i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening, der han var sekretær i 1894.

Rudolf Haeselich i Norsk kunstnerleksikon.

  • Huitfeldts gt. 35 (1888); 
  • Øvre Vaskegang 8 (1889, revet); 
  • Hagagt. 48-52 (1890); "Gråbeingårdene" i Jens Bjelkes gt. 14-18, Lakkegt. 71-75, Sars gt. 2 og Siebkes gt. 1-5 og 6 (1891); 
  • Paulus plass 4 (1891, fredet); 
  • Schleppengrels gt. 16 (1892); 
  • Steenstrups gt. 11 og 12-14 (1892); 
  • Vibes gt. 14 (1892); 
  • Industrigt. 28 (1892); 
  • Colletts gt. 35 (1892); 
  • Ullevålsvn. 17 (1893, revet); 
  • Gøteborggt. 30 (1893-94, revet); Gøteborggt. 32-34 (1893-94); 
  • Holtegt. 4 (1893); 
  • Frognervn. 26 (1894); 
  • Ullevålsvn. 41 (1894); 
  • Ullevålsvn. 49 (1894-95); Ullevålsvn. 69 b (1895); 
  • Grønlandsleiret 53 (1895); 
  • Hollendergt. 8 (1895); 
  • Parkvn. 76 (1895); 
  • Reichweins gt. 1 og 1 B (1895); 
  • Solheimgt. 2 (1895); 
  • Frognervn. 21 b, c og d (1896); 
  • Eilert Sundts gt. 31 (1896); 
  • Bogstadvn. 62 (1896) og 
  • Colletts gt. 39 (1897).

  • Teknisk Ugeblad 1892-98 (Anmeldte større byggearbeider i Kristiania.)
  • Oskar Braaten: Ulvehiet, Oslo 1919, publisert 1933; 
  • Truls Aslaksby: Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie, Oslo 1986, side 212-215;
  • Hassa Horn: "Gråbeingårdene på Tøyen" i Byminner nr. 3/93;
  • Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo - en veiviser til byens bygningsmiljø, Oslo 1999, reg. side 294 (ny utgave 2008);
  • Oslo Byleksikon, Oslo 2007, reg. side 557-565.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.