Faktaboks

Roy Jacobsen
Født
26. desember 1954, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Maskinkjører Rolf Jacobsen (1922–97) og industriarbeider Ingeborg Margrete Strand (1920–86).

Gift 1979 med førsteamanuensis Anneliese Pauline Pitz (26.7.1951–), datter av skogsarbeider Albert Pitz, Belgia (1910–67) og Maria Jost (1922–94).

Roy Jacobsen – (Foto: Lars Aarønæs/Cappelen)

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Roy Jacobsen er en norsk forfatter. Han er spesielt kjent for slektsromanen Seierherrene (1991), hvor han gjennom to oppveksthistorier fra Nord-Norge og Oslo, skildrer moderniseringsprosessen og framveksten av sosialdemokratiet i Norge på 1900-tallet. Boken solgte over 100 000 i utgivelsesåret og ble tildelt Bokhandlerprisen. Jakobsen ble, som første norske forfatter, kortlistet til den internasjonale Bookerprisen for den engelske oversettelsen av romanen De usynlige i 2017.

Bakgrunn

Jacobsen kommer fra arbeidermiljø og er født og oppvokst på Årvoll i Oslo. 1975 flyttet han til Nord-Norge og bodde de neste åtte årene på forskjellige steder, blant annet i Vestvågøy, i Hammerfest og på Dønna. Han har også bodd mye i utlandet og jobbet blant annet som sjauer, fisker, snekker, lærer og pleiemedhjelper. Som dikter har han i høy grad dratt nytte av sin mangslungne erfaringsbakgrunn.

Forfatterskap

Roy Jacobsen hører med til de fremste i en gruppe av realistiske fortellere som stod frem rundt 1980 og tok avstand fra 1970-årenes politiserte sosialrealisme. Som sine læremestere har Jacobsen nevnt blant annet Hamsun, Sandemose, Dostojevskij, Joseph Conrad og Graham Greene. Bøkene hans vitner om psykologisk skarpsinn og evne til innlevelse i ulike mennesketyper. Han er også en dyktig miljøskildrer med en klar sosial profil og et stort register. En cool skrivemåte etterlater mange «huller» i teksten som det overlates til leserne å fylle.

Debut

Selv om han tidlig fattet interesse for litteratur, var det først i 25-årsalderen han begynte å sysle med tanken om å bli forfatter. Han debuterte 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Her skriver han på en innforstått måte om unge mennesker på skråplanet i en knapp og konsis stil som kan minne om Hemingway og Omre.

Etter samlivsromanen Hjertetrøbbel (1984) vender han i romanen Tommy (1985) tilbake til det miljøet han skildret i debutsamlingen. Her låner han trekk fra kriminalromanen, slik han også gjør i flere av sine senere bøker, blant annet i Det nye vannet (1987), som må ansees som hans litterære gjennombrudd. Handlingen i denne er lagt til en liten nordnorsk kystkommune, truet av fraflyttingsspøkelset og med mange dulgte hemmeligheter. I sentrum står en sosialt stigmatisert bygdeoriginal, Jon, som bor alene med sin søster og motsetter seg all forandring. Flere har fremhevet slektskapet med Tusten i Vesaas’ roman Fuglane, men Jon er en mer gåtefull og demonisk type. Det er han som sitter med nøkkelen til de gåtene som teksten rommer, og ikke minst ved at synsvinkelen er lagt til ham, kommer Jacobsens antydningskunst for fullt til sin rett i denne boken.

Teknikken er noe av den samme i Virgo (1988), der hovedmotivet er et problematisk far/datter-forhold som bidrar til å kaste lys over kvinneangst, latent voldsmentalitet og mindreverdsfølelser hos menn. Med samlingen Det kan komme noen (1989), som Jacobsen mottok Kritikerprisen for, står han for alvor frem som en betydelig novellist. Handlingen er lagt til ulike miljøer, og bønder, fiskere, lærere og studenter er skildret med like stor innsikt. Best er de tekstene der ulike miljøer og holdninger kommer på kollisjonskurs, som i tittelnovellen om en ung arkeologistudent, som innleder et seksuelt forhold til en tjue år eldre bondekone. Like stilsikker og med samme store sosiale og geografiske spennvidde er novellesamlingen Den høyre armen (1994). 2001 vendte han tilbake med en ny novellesamling, Fugler og soldater, som fikk en god mottakelse.

Seierherrene

Jacobsens største suksess som romanforfatter er den historiske romanen Seierherrene(1991), som innvarslet revitaliseringen av «den store fortelling» i 1990-årene. I løpet av utgivelsesåret utkom den i 100 000 eksemplarer og Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for boken.

Den har form av en slektskrønike som strekker seg over tre slektsledd, med startpunkt på Helgeland i 1920-årene og avslutning i Oslo i 1980-årene og med et stoff som delvis er hentet fra hans egen familiehistorie. Slektshistorien fungerer som et speil for den sosiale og politiske utviklingen i samme periode – Det Store Spranget, som Jacobsen kaller fremveksten av en sosialdemokratisk samfunnsorden.

Fata Morgana fra 1991 er en metaroman om en forfatter i krise – med brodd mot parvenyer og kunstnere med kvasiradikale holdninger og med en krimgåte i bunnen. Tettest på den «rene» kriminalroman står Jacobsen i Ismael (1998), som tar utgangspunkt i den omdiskuterte Lund-rapporten om de hemmelige tjenesters virksomhet i etterkrigstidens Norge. Før denne utgav han en biografi om Trygve Bratteli (1995), som vakte betydelig debatt og ble møtt med heftig kritikk fra faghistorikere for den måten forfatteren blandet fiksjon og fakta på. I debatten holdt Jacobsen fast på sin rett til innlevd fremstilling og kvalifisert gjetning og viste til at han hadde spilt med åpne kort og kalt boken for en «fortelling».

I Grenser (1999) tar Jacobsen også utgangspunkt i faktiske historiske forhold, denne gang fra den annen verdenskrig, og med en handling som foregår dels i Belgia, dels ved Stalingrad. Her tar Jacobsen opp etiske spørsmål og krigens ettervirkninger i en bred kontekst. Frost (2003) er en bok som utnytter og i mangt minner om islendingesagaen. Den vitner om betydelig historisk innsikt, virker psykologisk troverdig og er levende fortalt. Boken ble nominert både til Brageprisen 2003 og til Nordisk Råds litteraturpris 2004. I romanen Hoggerne (2005) er vedhuggeren Timmo hovedperson i en historisk roman fra vinterkrigen i Finland 1939–40.

Den kritikerroste Marions slør (2007) er en annerledes og svært aktuell kriminalroman fra det multikulturelle Norge med handling lagt noen år frem i tid.

Barrøy

Med serien om livet på Barrøy (De usynlige, Hvitt hav, Rigels øyne, Bare en mor) har han forsterket sin posisjon som en av våre mest leste forfattere. For den engelske oversettelsen av De usynlige, The Unseen, ble Jacobsen i 2017, som første norske forfatter, nominert til den høythengende Bookerprisen.

De uverdige (2022) handler om en gjeng gutter og jenter på østkansten i Oslo under den tyske okkupasjonen av Norge.

Andre sjangere

Med Trygve Bratteli. En fortelling (1995), har han skrevet en biografi som i stor grad benytter seg av litterære fortellergrep. Jacobsen har også utgitt barneboken Ursula (1990). Han har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap og flere av bøkene er oversatt til andre språk.

Utmerkelser

  • Tarjei Vesaas’ debutantpris 1982
  • Cappelenprisen 1987
  • Nota Bene-prisen 1988
  • Kritikerprisen 1989
  • Bokhandlerprisen 1991
  • Scheiblers legat 1991, Ivar Lo-prisen 1994
  • Oslo Bys Kunstnerpris 1994.
  • Doblougprisen 2012, sammen med Ellen Einan.
  • kommandør av St. Olavs Orden

Utgivelser

Noveller

  • Fangeliv, 1982
  • Det kan komme noen, 1989
  • Den høyre armen, 1994
  • Fugler og soldater, 2001

Romaner

  • Hjertetrøbbel, 1984
  • Tommy, 1985
  • Det nye vannet, 1987
  • Virgo, 1988
  • Seierherrene, 1991
  • Fata Morgana, 1992
  • Ismael, 1998
  • Grenser, 1999
  • Frost, 2003
  • Hoggerne, 2005
  • Marions slør, 2007
  • Vidunderbarn, 2009
  • Anger (Dramatikk, Cappelen Damm, 2011)
  • Rigels øyne, 2017
  • Bare en mor, 2020
  • De uverdige, 2022
  • Mannen som elsket Sibir, sammen med Anneliese Pitz, 2019)

Andre utgivelser

  • Ursula (barnebok), 1990
  • Trygve Bratteli. En fortelling (biografi), 1995
  • På randen av Vigeland – selvbiografisk fortelling

Litteratur

  • J. Kjærstad: «Jeg er ikke så opptatt av svar. Intervju med Roy Jacobsen», i Vinduet nr. 1/1988, side 2–8.
  • H. Bache-Wiig: «Fortellinger om det 20. århundre», i Plastik nr. 4/1994 og 1/1995.
  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, bind 8: Vår egen tid, 1998.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg