Rossøya (øy i Antarktis)

Rossøya er en øy i Antarktis, som ligger i nordenden av Rossbarrieren i enden av McMurdo-sundet i det sørvestre hjørne av Rosshavet på cirka 77° sørlig breddegrad og 167° østlig lengdegrad.

Rossøya med sine 2460 kvadratkilometer har fire vulkaner, deriblant den 3,794m høye Erebus-fjellet, verdens sydligste aktive vulkan. Til tross for en relativt beskjeden størrelse er Rossøya med disse vulkanene verdens sjette høyeste øy.

Rossøya gir inntrykk av å være en del av selve kontinentet, da Rossbarrieren skaper en permanent kobling mellom øya og fastlandet. Nettopp denne permanente iskoblingen med fastlandet gjorde at Sir James Clark Ross, som først utforsket dette området i 1841, ikke registrerte Rossøya som en egen øy. Det var først under Robert Falcon Scotts Discovery-ekspedisjon (British National Antarctic Expedition), som fant sted i perioden 1901–1904, at øya ble registrert som separat øy. Den fikk da navn etter Sir James Clark Ross.

Rossøya er den sørligste øya det det er mulig å seile til. Dette medførte at flere av de store utforskningsekspedisjonene i Antarktis på begynnelsen av 1900-tallet hadde sine baser på Rossøya. Tre hytter oppført under Robert Falcon Scott og Ernest Shackletons ekspedisjoner er fremdeles å finne i relativt god stand. Disse bygningene er i dag formelt bevart som historiske kulturminner under Antarktistraktaten.

I dag finner vi to nasjonale forskningsstasjoner på Rossøya. McMurdo-stasjonen, åpnet i 1957, er USAs største stasjon i Antarktis og den største stasjonen i Antarktis i det hele tatt. Den kan huse opp til 1500 mennesker. Den er i dag en funksjonell, moderne forskningsstasjon med havn, landingsplasser for fly, en heliport og mer enn 100 bygninger. Omtrent 3 kilometer unna, på Pram Point, ligger den betydelig mindre Scott-stasjonen (Scott Base), New Zealands forskningsstasjon i Antarktis.

Rossøya i Antarktis må ikke forveksles med Rossøya på Svalbard, som er Norges nordligste punkt.