Faktaboks

Roskilde kloster

Den Skeel-Juel-Brahe'ske Stiftelse; Roskilde adelige jomfrukloster

Roskilde kloster
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Roskilde kloster er en sosial institusjon i den danske byen Roskilde, 400 meter øst for byens domkirke. Stiftelsen tilbyr utleieboliger i et kristent fellesskap til eldre danske menn og kvinner. Tidligere var den et adelig jomfrukloster.

Historikk

Roskilde kloster ble opprettet i 1699 av de adelige kvinnene Margrethe Ulfeldt og Berte Skeel som Danmarks første adelige «jomfrustift», det vil si en stiftelse som tilbød fri bolig og små årlige pensjoner til ugifte adelskvinner. Beboerne ble som regel innskrevet i stiftet som barn mot at familien betalte en engangssum.

Stiftelsens opprinnelige fundas inneholdt detaljerte og svært strenge regler om beboernes påkledning, husvære, bespisning, rettigheter og plikter; det var blant annet forbudt å kle seg med «unødig» pynt i form av kniplinger eller kantebånd med broderier i sølv og gull, med mindre de hadde laget dem selv. Stiftsjomfruene bodde to og to på ett rom med én seng, og de hadde for hvert rom én tjenestepike på deling. Beboerne måtte ha priorinnens tillatelse til å bevege seg utenfor eiendommen, og alle innkommende og utgående brev var underlagt hennes sensur.

I 1975 ble klosteret slått sammen med Odense adelige jomfrukloster, som var opprettet i 1716 av Karen Brahe. Etter fusjonen ble stiftelsens statutter endret, slik at både menn og kvinner med dansk statsborgerskap kan søke om å bli innskrevet som medlemmer i klosteret og disponere bolig der, men dagens beboere må betale husleie. Stiftelsen eier en kapitalformue og Karen Brahes store boksamling.

Eiendoms- og bygningshistorie

Eiendommen tilhørte i middelalderen dominikanerklosteret Sanctae Catharinae (grunnlagt i 1231). Klosteret ble oppløst da reformasjonen ble innført i Danmark i 1536, og bygningene ble senere revet. Eiendommen, som også var kjent som Sortebrødregård (etter de tidligere munkenes svarte ordensdrakter), var deretter krongods inntil 1565, da adelsmannen Mogens Godske overtok den ved et makeskifte. Han brukte bygningsmaterialer fra det nedrevne klosteret til å oppføre en mindre herregårdsbygning i rød tegl («munkestein»), men denne ble ombygd til et trefløyet anlegg omkring 1670. Fra denne perioden er det bevart en del interiører, blant annet en riddersal med gyllenlærstapeter og kassettak med 60 innfelte malerier med bibelske motiver.

Etter flere eierskifter i siste del av 1600-tallet kjøpte enkene Margrethe Ulfeldt og Berte Skeel gården i 1698 og overdro den til det nyopprettede jomfruklosteret året etter. Anlegget ble utvidet med en ny beboelsesfløy mot sør, og den opprinnelige sørfløyen ble ombygd og innviet som klosterets egen kirke i 1701. I 1907 ble den «nye» beboelsesfløyen revet og erstattet av en ny bygning i gammel stil. Kirkefløyen ble restaurert i årene 2019–2022.

Deler av anlegget er åpent for publikum med omvisninger hver påske og ukentlig i sommersesongen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg