Biljard

Biljard. De tre offisielle grenene i biljard: pool, snooker og carambole, og noen konkurranseøvelser. Målene på figuren er innvendige mål på spilleflaten (grønn).

Av /Store norske leksikon ※.
Biljard

Biljard. Biljard er mange steder en populær publikumssport, og ofte blir store turneringer TV-overført. Bildet er fra verdensmesterskapet i snooker 1989. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Biljardkø med kalk
Biljardkø med kalk
Av /Shutterstock.
Carambole
Carambole spilles av to personer på et bord uten hull, med tre kuler: en rød, en hvit og en gul eller hvit med svart prikk. De to siste er køballer, en for hver spiller.
Carambole
Av .

Biljard er et samlenavn på presisjonsspill hvor kuler støtes med en stokk () på et rektangulært biljardbord. To personer spiller mot hverandre. Bordet mangler hull eller har seks hull, ett i hvert hjørne og ett midt på hver langside. Som sport er biljard delt i de offisielle grenene carambole, pool og snooker. Carambole spilles på bord uten hull, de to andre på bord med hull.

Faktaboks

Uttale
-jˈa:r
Etymologi
av fransk ‘kule’

Utstyr

Et biljardbord er 80–90 centimeter høyt. Spilleflaten er en skiferplate med et dekke av ull eller ull og nylon, omgitt av en elastisk gummiramme (vant). Flaten er vanligvis dobbelt så lang som bred, men arealet varierer i de forskjellige formene for spill. Konkurransebordene veier fra 450 kilo i pool og opptil 1500 kilo i snooker. For hjemmespill produseres mindre bord som er atskillig lettere. Diameteren på hullene i forhold til kulenes diameter er større i pool enn i snooker.

Køene er laget av tre. De veier om lag 0,5 kilo med vanlig lengde på 1,40–1,47 meter, lengst i pool og kortest i carambole, men køer ned til 90 centimeter produseres. De er lærbetrukket i toppen, som krittes foran hvert støt for å unngå at den skal gli på kulen, noe som er særlig viktig når man støter utenfor kulens senter for å gi den en skru. For å nå frem til køballen benyttes av og til køforlengere med bordstøtte.

Kulene kalles baller og lages helst av plaststoffet fenol. Opprinnelig var de av elfenben, men disse hadde en tendens til å miste formen etter en tids bruk. Kulene veier fra 140 til over 200 gram. Diameteren varierer mellom spilleformene, de største kulene brukes i carambole, de minste i snooker. I hjemmebiljard benyttes mindre kuler med diameter ned til cirka 40 millimeter på små bord.

Konkurransegrener

I carambole er det tre kuler: en rød kule, en hvit køball og en gul køball. Spillerne støter etter tur sin køball og skal i ett støt treffe de to andre kulene med denne. Dette kalles å karambolere. I den vanligste formen, 3-vant carambole, skal køballen også treffe tre vant underveis.

På carambolebord spilles også kjeglebiljard med tre kuler og fem trekjegler (cirka tolv centimeter høye) midt på bordet. Man scorer poeng ved å karambolere eller ved å velte kjegler med en kule som er truffet av køballen. I Danmark er det vanligste biljardspillet en form for kjeglebiljard, som imidlertid spilles på et bord med seks hull.

I pool benyttes en hvit køball og 15 nummererte kuler i forskjellige farger. Poeng scores ved å støte kuler i bestemte hull. Det spilles i mange varianter, blant annet konkurranseøvelsene 8-ball, 9-ball og 14.1 kontinuerlig nummerball.

I snooker har man det største bordet og de minste kulene, i alt 22: en hvit køball, 15 røde kuler og 6 kuler i andre farger. Man får poeng ved å støte vekselvis røde og annerledes fargede kuler ned i hullene. De røde gir ett poeng, de andre 2–7 poeng avhengig av fargen. På snookerbord spilles også engelsk biljard med tre kuler. Man får poeng for å karambolere og for å støte kuler i hullene.

Historikk

Opprinnelsen til biljard er lite kjent. I blant annet England og Frankrike ble mot slutten av 1300-tallet en form for krokket tatt innendørs og spilt på bord om vinteren. Bordet manglet hull og hadde en bøyle på den ene siden og en stolpe på den andre. I stedet for en støtekø brukte man en slags kølle til å slå kulene med. På 1500-tallet var dette et utbredt spill for overklassen i disse landene, og med spanierne ble det innført til Amerika i 1560-årene.

Rundt 1800 hadde støtekøen erstattet køllen, og noe senere kom de første bordene med skiferplate. Kulene var opprinnelig av tre, senere elfenben, men ble erstattet med plastkuler rundt 1870.

Etter hvert økte interessen for biljard også i andre samfunnslag, og nå spilles biljard som selskapsspill i mange former og varianter både privat og på utesteder, fritidsklubber, spillehaller med mer. Carambole er den opprinnelige formen og mest utbredt i Frankrike og andre europeiske land, Sør-Amerika og Asia. Pool er det vanligste spillet i USA, etter hvert også i andre deler av verden. Snooker oppstod blant engelske offiserer i India på slutten av 1800-tallet. Det spilles først og fremst i Storbritannia og samveldelandene, hvor det er en av de mest populære fjernsynssporter.

Det er kåret verdensmestere i biljard fra 1870-årene, internasjonale mesterskap arrangeres nå i alle tre grener. I 1991 ble World Confederation of Billiards Sports (WCBS) stiftet, en paraplyorganisasjon for verdensforbundene for pool, snooker og carambole.

I Norge ble de første carambolebordene importert etter første verdenskrig, og det var i denne biljardformen de første konkurransene ble arrangert. Fra 1970-årene begynte pool å bli populært, og det er nå den mest utbredte formen her i landet, særlig som selskapsspill. Norges Biljardforbund ble stiftet i 1981 og tatt opp som utvalg i Norges idrettsforbund i 1994, som særforbund fra 1996. Forbundet hadde rundt 5000 medlemmer i 40 klubber i 2012. Det arrangeres NM i pool fra 1982, carambole fra 1985 og snooker fra 1988. Det er også seriespill (norgescup) i flere klasser. Internasjonalt har norske spillere hevdet seg best i pool, blant annet vant Bjørn L'Orange senior-EM i 1983 og 1986, Line Kjørsvik i 2001 og 2004 (2) og Jørn Kjølaas junior-VM i 1994. EM i pool ble arrangert i Norge i 1986, 1993 og 1997.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg