Granauskas debuterte med boken Tretoppene (1969). Sentralt i Granauskas' forfatterskap er ideen om at hvert folk bygger sitt hus og lever i det; mellom generasjonene går en hemmelig åre der folkets blod renner og erfaringer og visdom overføres. En etnisk selvfølelse virker i underbevisstheten selv under påtrykk av fremmede makter.
Granauskas har utviklet en novelleform der enkeltskjebner og opplevelser på det psykologiske plan blir flertydige metaforer. Uttrykket er konkret, men samtidig symbolbærende og stemningsmettet. Fortellingene Okseofferet (1973), som består av tre setninger med et symbolmettet innhold og en spesiell rytme og melodi, og Livet under lønnetreet (1986), hvor sovjetstaten stilles opp mot det litauiske bondelivet, har sikret ham en sentral plass i litauisk etterkrigslitteratur og er utgitt på norsk i 1991 som To fortellinger fra Litauen. Hans betydeligste novellesamlinger for øvrig er Brødspiserne (1975) og Hvit krans for et svart lokomotiv (1987).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.