Romualdas Granauskas, litauisk forfatter, debuterte med boken Tretoppene (1969). Sentralt i Granauskas' forfatterskap er ideen om at hvert folk bygger sitt hus og lever i det; mellom generasjonene går en hemmelig åre der folkets blod renner og erfaringer og visdom overføres. En etnisk selvfølelse virker i underbevisstheten selv under påtrykk av fremmede makter. Granauskas har utviklet en novelleform der enkeltskjebner og opplevelser på det psykologiske plan blir flertydige metaforer. Uttrykket er konkret, men samtidig symbolbærende og stemningsmettet. Fortellingene Okseofferet (1973), som består av tre setninger med et symbolmettet innhold og en spesiell rytme og melodi, og Livet under lønnetreet (1986), hvor sovjetstaten stilles opp mot det litauiske bondelivet, har sikret ham en sentral plass i litauisk etterkrigslitteratur, og er utgitt på norsk 1991 som To fortellinger fra Litauen. Hans betydeligste novellesamlinger for øvrig er Brødspiserne (1975) og Hvit krans for et svart lokomotiv (1987).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.