Avishode Romsdalsposten
Avishode Romsdalsposten
Norsk presses historie.

Romsdalsposten var en avis i Kristiansund. Avisen kom ut som Romsdalsposten fra 1876 til 1986, før den skiftet navn til Nordmørsposten i perioden 1986-1990.

Historie

Forside av Romsdalsposten

Forsiden av det første nummeret av Romsdalsposten, utgitt 5. januar 1876.

Forside av Romsdalsposten
Nasjonalbilioteket .

Romsdalsposten hadde sitt navn fra det gamle Romsdals Amt som i 1919 ble til Møre fylke og i 1935 til Møre og Romsdal fylke. Avisen ble grunnlagt i 1876 av den del av Kristiansunds borgerskap som sognet til det som seinere ble Venstre. Men fra 1919 lå avisen definitivt ikke i Romsdal, og dette har nok svekket avisens identitet i et område der grensen mellom fogderiene er sterk selv i dag.

Romsdalsposten var næringslivets og borgerskapets avis i Kristiansund, og stofftilfanget var preget av sild, jordbruk og klippfisk.

Avisens historie er i sterk grad knyttet til den første utgiver, boktrykker John Johnsen. Han var avisens sterke mann i 50 år og preget både dens tekniske, økonomiske og redaksjonelle utvikling uansett hvem som satt som ansvarlig redaktør. Avisen hadde det stridt i starten i det konservative Kristiansund. I 1893 hadde den et opplag på 1500. Fra 1911 kom avisen ut daglig i seks eller åttesiders format. I mellomkrigstiden hadde opplaget økt til 8000, og da var avisen blitt god butikk.

Nytt utstyr

I 1914 fikk avisen nye lokaler, moderne rotasjonspresse og nye settemaskiner. Med små endringer i 1918 var dette i drift til avishuset ble bombet i aprildagene 1940. Da John Johnsen sluttet, overtok hans sønn John Arnulf, men i 1936 ble det etter konkurs dannet et aksjeselskap, og med Aksel Hoel som redaktør. Han var en driftig avismann og spesielt opptatt av landbruksspørsmål.

Under krigen fikk imidlertid John Arnulf Johnsens sønn, John jr., kontroll over avisen. Han var medlem av NS og frontkjemper, og ble dømt for landssvik. Aksel Hoel trådte inn igjen som redaktør i 1945 og styrte avisen fram til midten av 1960-årene. Da ble selskapet på nytt omorganisert med Venstres Pressekontor som drivkraft sammen med Bergens Tidende, Sunnmørsposten og Stavanger Aftenblad.

I virkeligheten kom avisen seg aldri etter krigen. Forsøk på tekniske fornyelser på 1970-tallet og famling mellom tabloid og bredformat ga avisen nye tilbakeslag. Tidens Krav fikk gradvis overtaket etter krigen. Utover på 1980-tallet framsto Romsdalsposten som en gammelmodig og teknisk utdatert avis i forhold til hovedkonkurrenten. I 1986 overtok imidlertid Dagbladet eierskapet, moderniserte avisen og satte i gang en priskrig som så ut til å lykkes. Men til slutt trakk Dagbladet seg ut etter en avtale med A-pressen, og Romsdalsposten/Nordmørspostens saga var over 27. oktober 1990.

Opplag

År Opplag
1920 8000
1950 7931
1961 9409
1970 8674
1983 4870
1988 11227
1989 10738

Fakta

  • Romsdalsposten: første nr. 5.1.1876, siste nr. 30.5.1986.
  • Skiftet navn til Nordmørsposten 31.5.1986. Siste nr. 27.10.1990.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg