Romsdal Folkeblad var en norsk avis som ble stiftet som organ for Arbeiderpartiet i 1928. Avisen ble nedlagt 1987.
Romsdal Folkeblad
Romsdal Folkeblad ble grunnlagt i 1928 som et organ for Arbeiderpartiet i 1928. Bildet viser en forside fra 1931.
Historie
Jakob Bolstad var Romsdal Folkeblads redaktør fra starten i 1928 og helt til 1950. Han ble født i Evanger i Hordaland i 1886 og tok fagprøven som faktor i 1909. Siden fikk han håndverksbrev som boktrykker. Sin første presseerfaring fikk han i nynorskavisen Noreg i Skien. Siden førte han en omflakkende tilværelse, både i Norge og ute i Europa, før han flyttet til Molde i 1917. Der fikk han først arbeid i Molde Annonceblad, før han i 1928 ble Romsdal Folkeblads første redaktør. Avisen ble de første årene trykt i Molde Trykkeri, som Bolstad selv hadde etablert i 1925.
Da arbeiderpressen på slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet etablerte seg på flere nye steder, var Molde et av stedene der det gikk tungt. Den første avisen, Romsdølen, kom i 1912, men måtte gi seg allerede året etter. I 1915 kom den tilbake under navnet Folkets Ret. Den skrantet stygt allerede etter et par år, og måtte gi seg ved nyttår i 1920.
Året 1927 var et godt år for Arbeiderpartiet, med partisamling og stor framgang ved stortingsvalget. Romsdal Folkeblad kom med sitt første nummer 6. oktober året etterpå, og fikk atskillig mer medvind enn sine forløpere i Molde. Partiapparatet var nå bedre utbygd, og det ble brukt til å verve abonnenter; både i byen og utover i distriktene. Avisen gikk raskt over til først to, så tre nummer per uke.
Redaktør fra starten var boktrykker Jakob Bolstad (1886–1977), med Oden N. Fagerjord (1895–1967) som politisk redaktør de to første årene. Så ble Bolstad «politisk klarert» av partiet og kunne overta hele redaktøransvaret, det politiske stoffet innbefattet. Han satt som redaktør helt til avisen stanset i 1940, og fra oppstarten i 1947 til 1950.
I 1935 ble Romsdal Folkeblad sammensluttet med arbeiderpartiavisen i Ålesund, Sunnmøre Arbeideravis, ved at begge avisene ble eid av «Arbeidernes Bladandelsselskap for Romsdal og Sunnmøre». Den felles eieren sørget for samkjøring av de to avisene på forskjellige områder, ikke minst gjennom felles trykkeri i Ålesund. Dette førte til god framgang for begge avisene, og Romsdal Folkeblad var en tid en av fylkets største aviser.
Stoppet under krigen
I 1940 ble avisens kontorer og eiendeler ødelagt da Folkets Hus brant ned 29. april. Men da hadde avisen allerede sluttet å komme ut etter at forbindelsen med Ålesund var blitt avskåret, og et forsøk på å knytte seg til Tidens Krav i Kristiansund mislyktes. Men tyskerne ville gjerne ha avisen ut igjen. Samme høst innkalte de Jakob Bolstad og ville ha ham som redaktør, men han nektet. De skaffet seg så en naziredaktør, men eksperimentet ble kortvarig, for det ble Romsdals Budstikke som etter de nye retningslinjene skulle være eneste avis i Molde.
Etter krigen kom ikke Romsdal Folkeblad ut igjen før 19. april 1947. I 1949 mottok den en erstatning på vel 95 000 kr etter «avisoppgjøret». Den ble først trykt hos Tidens Krav i Kristiansund, før den i 1950 kunne flytte inn i nye lokaler i Molde, med eget trykkeri og rotasjonspresse.
Opplaget vokste helt til ut på 1970-tallet, da den en kort periode klarte å puste nummer én-avisen Romsdals Budstikke i nakken. Men så gikk det nedover, mens Budstikka bare fortsatte å øke. I 1987 var det slutt for Romsdal Folkeblad.
Fakta
- Første nummer: 6. oktober 1928.
- Foreløpig siste nummer 30. oktober 1940.
- Første nummer etter andre verdenskrig: 19. april 1947.
- Siste nummer: 11. desember 1987.
Opplagsutvikling
| År | |
|---|---|
| 1932 | 1000 |
| 1952 | 2084 |
| 1960 | 4801 |
| 1969 | 6143 |
| 1978 | 7127 |
| 1986 | 4776 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.