Romerike er et sentralt sletteland mellom Hurdalssjøen og Mjøsa i nord og Øyeren i sør. Landskapet er begrenset av vidstrakte, skogkledde åstrakter i vest (Romeriksåsene) og øst (mellom Vorma og Glomma).

Slettelandet er dekket av omfattende marine løsavsetninger, som ble avsatt etter siste istid. Romeriksbreen trakk seg tilbake i trinn, og i hvert av disse oppholdene i isavsmeltingen ble breelvterrasser og deltaer avsatt ved brefronten. Grus og grov sand ble avsatt nærmest isfronten, finere sand og leire lenger vekk. På sandområdene (moene) med furuskog er det i dag mange grustak.

Landhevningen etter istiden har ført til en betydelig utgraving av den opprinnelig flate sletta. Mange steder har således et utpreget bakkelandskap (ravine), men bakkeplanering har de senere tiårene jevnet ut store deler av disse særpregede landskapsformene. Store grunnvannsforekomster i sand- og grusområdene i de sentrale strøk av sletta.

Åspartiene i vest og nordvest, Romeriksåsene, består hovedsakelig av Oslofeltets dypbergarter. Dette skogkledte fjellområdet består vesentlig av gneis og granitt. Landskapet hever seg fra 200 moh. i sør til over 500 moh. i nord.

Åsene i nordøst, sørøst og sør er grunnfjell. Vassdragene Glomma, Vorma, Nitelva og Leira setter sitt preg på Romerikes landskap og natur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.