Romanias utenrikspolitikk
Forholdet til NATO og EU
Selv om Romania i kommunisttiden var medlem av Warszawapakten og Comecon, hadde landet siden 1960-årene markert en mer uavhengig stilling i forhold til Sovjetunionen enn det som var vanlig i østblokken.
Etter kommuniststyrets fall i 1989 gikk Romania inn for en hurtigst mulig integrering i vesteuropeiske og atlantiske strukturer. Landet ble medlem av Europarådet i 1993 og var det første landet i Øst-Europa som undertegnet NATOs «Partnerskap for fred»-avtale i 1994. Under NATOs krig mot Jugoslavia (Serbia og Montenegro) i 1999 gav Romania NATO tillatelse til å bruke landets luftrom til bombetokter mot Jugoslavia. Romania ble medlem av NATO i 2004.
Landet har nære bånd til USA og sendte fra 2002 soldater til ISAF-styrken i Afghanistan. Fra 2003 til 2009 var det rumenske soldater også i Irak. Under Irak-krigen i 2003 fikk USA benytte rumenske baser i svartehavsområdet for utskifting av mannskap og utstyr, og i desember 2005 ble det inngått en formell avtale mellom USA og Romania om amerikansk militært nærvær i Romania. Senere ble en rumensk flybase i Deveselu i Sør-Romania ombygd og utvidet til å inngå i NATOs rakettskjold mot mellomdistanseraketter, den ble offisielt åpnet i 2016 med blant annet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til stede. Fra NATOs side ble det understreket at rakettskjoldet ikke er rettet mot Russland, men heller mot Iran, uten at det har beroliget Russland.
I 1999 åpnet EU-kommisjonen for å innlede forhandlinger med Romania om EU-medlemskap. Rumenske politikere så det som ønskelig for landets økonomiske utvikling og politiske forankring, men måtte samtidig finne seg i at EU på område etter område krevde reformer eller omlegging av politiske og økonomiske strukturer. Siden Romania og Bulgaria ikke oppfylte EUs krav i tide, ble ikke de to landene medlemmer i 2004, da åtte andre land fra det sentrale og østlige Europa (foruten Malta og Kypros) ble medlemmer. For Romania krevde EU blant annet ytterligere reformer når det gjaldt rettsvesenets uavhengighet, skjerpet kamp mot korrupsjon, og fortsatte strukturendringer i næringslivet, som økt privatisering i energi- og transportsektorene.
Våren 2005 godkjente Europaparlamentet medlemskapsavtalen mellom Romania og EU. Tilsvarende skjedde for Bulgaria. Avtalen ble formelt undertegnet i Luxembourg i april 2005. Romania ble medlem av EU 1. januar 2007. Landet hadde for første gang formannskapet i Rådet for Den europeiske union i første halvår 2019.
Det var ventet at Romania sammen med Bulgaria fra 2011 skulle bli med i Schengensamarbeidet. Romania mente at alle betingelser var oppfylt, men Nederland og Finland la høsten 2011 ned veto begrunnet med at Romania og Bulgaria ikke var kommet langt nok i å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, selv om de tekniske betingelsene for medlemskap var oppfylt. Finland har senere oppgitt sin motstand mot å ta med Romania og Bulgaria i Schengen-samarbeidet.
Forholdet til naboland
Ungarn
Forholdet til Ungarn har tidvis vært noe spent på grunn av minoritetsspørsmålet, det er en stor ungarsk minoritet i Romania og en liten rumensk minoritet i Ungarn. Men begge land har bestrebet seg på å holde en åpen dialog, og samarbeidstiltak, blant annet på det militære området, er satt i gang. I en grunnavtale fra 1996 mellom de to landene inngår både vilkår for minoritetene og forsikringer om at grensene ligger fast.
Moldova
Mange i Romania fant det urimelig at republikken Moldova og Romania ikke ble slått sammen til ett land ved kommunismens fall, slik det var før den sovjetiske annekteringen av Bessarabia i 1940, og slik det skjedde med Øst-Tyskland (DDR) og Vest-Tyskland. Men verken den rumenske regjeringen eller myndighetene i Moldova har arbeidet for en gjenforening. Romania har samtidig lagt vekt på et utvidet samarbeid med Moldova i mange sektorer, og ser en tilnærming mellom Moldova og EU som en viktig strategi for å få et nærmere forhold mellom Romania og Moldova.
Ukraina
I forholdet til Ukraina har det vært uoverensstemmelser om den rumenske minoritetens vilkår i Bukovina og Sør-Bessarabia, om råderetten over Slangeøya med omliggende sjøterritorium og over kontinentalsokkelen i Svartehavet. Øya måtte avstås til Sovjetunionen (Ukraina) i 1948, uten at det var bestemt i fredsavtalen etter krigen.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen overlot Romania og Ukraina til Den internasjonale domstolen i Haag å avgjøre striden om Slangeøya. I en kjennelse fra februar 2009 ble Romania tilkjent råderetten over cirka 80 prosent av det sjøterritoriet som var omstridt (omfanget av kontinentalsokkel og eksklusiv økonomisk sone). Selve øya forble ukrainsk territorium.
Bulgaria
Serbia
Romania og Serbia har tradisjonelt hatt et godt forhold, selv om Romania under NATOs krig i 1999 mot Jugoslavia (Serbia og Montenegro) åpnet sitt luftrom for NATOs fly. Romania var da ennå ikke blitt medlem av NATO, men ønsket medlemskap. Romania er samtidig et av de landene i EU som ikke har anerkjent Kosovo som selvstendig stat. I Banat-området, som ligger i begge land, er det minoriteter av serbere på rumensk side av grensen og rumenere på serbisk side, ingen av dem er særlig store.
Russland
I forholdet til Russland har skjult russisk støtte til separatistene i Transnistria (den østligste del av Moldova) vært et problem, men også russisk uro i forhold til enkelte av Romanias USA-vennlige engasjementer, ikke minst Romanias deltakelse fra 2016 i NATOs rakettskjold gjennom militærbasen i Deveselu.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.