Mannsbunader fra Rogaland

Til høyre: Mannsbunad fra Rogaland slik den leveres fra Nordaker Bunad. Til venstre ser vi den rekonstruerte mannsbunaden.

Mannsbunader fra Rogaland
Av .
Mannsbunad fra Rogaland

Mannsbunad fra Rogaland slik den leveres fra Husfliden. Imidlertid er det vanligere med knebukser enn langbukser til bunaden.

Mannsbunad fra Rogaland
Av .
Mannsbunad fra Rogaland med korte bukser, slik den leveres fra Solhjell konfeksjon
.
Einar Nordaker i sin Rogalandsbunad, fotografert på 1950-tallet
/Nordaker bunad.

Mannsbunaden fra Rogaland ble lansert på 1920-tallet og har vært i bruk etter det. Den bygger på bevarte gamle draktdeler og andre kilder som forteller om draktskikken, men er ikke nøyaktig kopiert plagg for plagg. I dag er det også variasjoner på bunaden etter hvilken leverandør en handler hos. Rogaland Ungdomslag rekonstruerte på 1980-tallet en ny bunad på bakgrunn av noe av det samme materialet, men som nøyaktig kopi av den gamle folkedraktskikken. Denne kalles Rekonstruert mannsbunad fra Rogaland.

Faktaboks

Utvikling av bunaden

Magnus Våge var aktiv i bunadarbeidet i Rogaland på 1920-tallet, og arbeidet fram både kvinne- og mannsbunad. Han reiste rundt i fylket og så en del gamle plagg, samtidig som han spurte eldre folk om hvordan draktskikken var før. I tillegg brukte han en del skiftemateriale som kilde. Men i takt med idealene for bunader på den tida ble ikke plaggene kopiert nøyaktig i snitt, teknikker og materialer.

Magnus Våge var sjøl forankret i folkedansrørsla, og lenge var det bare danserne som brukte bunaden. I dag er bunaden i bruk blant alle, uavhengig av norskdomsrørsle og folkedans.

I de første tiåra foregikk bunadproduksjonen hos ulike skreddere i fylket. De tok mønster av tidligere bunader, og det ble gjerne gjort små justeringer. Slik fikk de ulike bunadene litt ulikt uttrykk gjennom tida, og produsentene som leverer bunaden i dag har også ulike modeller. Materialbruken har også variert mye gjennom tida, særlig i forhold til vestestoffet. Bunaden er også hele tida blitt forhandlet hos Heimen Husflid i Oslo.

Draktdeler

Trøye

Det er ei rokokkopreget trøye fra først på 1800-tallet som er utgangspunkt for trøya til bunaden. Til bunaden blir den i dag laget i svart klede eller et tynnere ullstoff. Magnus Våge beskriver også at trøya kan være blå, og i klede eller vadmel. De første trøyene som ble lagd, var sidere enn de som lages i dag, og lignet på den måten mer på originalen.

Trøya blir kantet med rødt langs framkantene, på de nedbrettede slagene og ståkragen. Den har utenpåliggende lommeklaffer som også kantes med rødt. Trøya er dobbeltspent, men kan ikke kneppes. Knapphullene syes med rødt. Ermesplitten er også kantet med rødt, og har knapper. Slagene og kragen fôres med vestestoffet, og fasongen på dem varierer leverandørene imellom.

Vest

Bunadvesten er dobbeltspent med sølvknapper, og har nedbrettede slag og ståkrage. Mens noen leverandører fører mange ulike stoff til vesten, har andre bare et fåtall farger og stoffmuligheter. Stoffkvalitetene har også variert gjennom tida – etter det som har vært i handelen. I dag brukes flere ulike silkedamaskstoff eller silkelignende blandingsstoff, ensfargede og mangefargede. Ensfarget grønt klede brukes også.

Bukse

Bunaden er lansert med knebukse, men det er også noen som har lagd seg langbukse til bunaden. Knebuksa lages i samme stoff som trøya, og kantes som den med rødt. Heimen brukte opprinnelig ikke disse røde kantene, men fører i dag bukser både med og uten røde kanter. Buksa har lav og brei klaff, kneppet til ei høg linning. Knesplitten har ei rad knapper, og knelinninga lukkes med spenne. Knapphullene er sydd med rødt som på trøya, eller med svart. Forholdet mellom klaffen og linninga varierer leverandørene imellom.

Skjorte

Det brukes enten skjorte i lin eller bomullsstaut med lin i halskrage og håndlinninger, der det er broderi. Det brukes samme broderimønster som på kvinnebunaden.

Strømper og band

Gjennom 1900-tallet har flere ulike typer strømper vært i bruk til bunaden. De mest brukte er grønne eller hvite, men også mønsterstrikkede i svart og hvitt har vært brukt. I Rogaland blir strømpene kalt sokkar. Strømpene holdes oppe av flerfargede band, såkalte bregdaband.

Hodeplagg

Det er ikke lansert noe eget hodeplagg til bunaden, men en del bruker en svart filthatt med lav pull.

Metall

Knappene på trøye, vest og bukse kan være i sølv eller tinn. Det samme gjelder knespennene. I tillegg brukes ei halsnål formet som en dobbel halsknapp, og mansjettknapper. Sølvet kan være gravert med mønster, eller det er oksidert med filigransmønster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg