Robert Charles Venturi, en av etterkrigstidens viktigste arkitekter og arkitektteoretikere. Han har vært en viktig bidragsyter til det teoretiske grunnlaget for postmodernismen, og står bak et oppgjør med det han oppfattet som ensformighet og puritanisme i modernismen og moderne arkitektur.

Venturi studerte ved Princeton University School of Architecture i New Jersey, 1947-50. Etter videre studier ved det amerikanske instituttet i Roma 1954-56, arbeidet han i arkitektfirmaer til Oscar Stonorov (Philadelphia), Eero Saarinen (Bloomfield Hills, Michigan), og Louis I. Kahn (Philadelphia). Etter å ha hatt partnerskap i flere bedrifter, åpnet han eget kontor sammen med John Rauch i 1964. Venturis kone, Denise Scott Brown, ble partner i firmaet i 1967. Fra 1957 til 1965 var Venturi medlem av fakultetet ved University of Pennsylvania School of Architecture i Philadelphia. 

Venturi beskrev sin arkitekturfilosofi i den innflytelsesrike boken Complexity and Contradiction in Architecture (1966). Her etterspør han en mer eklektisk arkitektonisk tilnærming, som lar seg påvirke av historisk arkitektur, byggeskikk, vanlig kommersiell arkitektur, pop art eller reklame. Han holder også frem den historiske arkitekturens "rotete vitalitet" fremfor de forenklede nøytrale, rent funksjonelle bygningene i den moderne internasjonale stilen. Venturis manifest fikk en betydelig innflytelse på yngre arkitekter som fant lignende begrensninger og barrierer i den modernistiske arkitekturens estetikk i samtiden.

I boken Learning from Las Vegas (1972) tar Venturi og medforfatterne Denise Scott Brown og Steven Izenour kritikken av modernismen enda noen skritt videre, og analyserte i fullt alvor og anerkjennelse den neonopplyste, bilorienterte, gjennomkommersielle arkitekturen i Las Vegas. De satte spørsmålstegn ved modernismens avvisning av ornament og dekorasjon, og avsluttet boken med en diskusjon av egne arbeider i lys av disse erkjennelsene.

Venturis bygninger fremstår ofte som ironiske kommentarer til hans egne teorier. Hans tidlige bygninger har gjerne både materielle og formale referanser til kjøpesentre og annen kommersiell arkitektur, som ikke var akseptert "seriøs" arkitekturteori. Utover 1970- og 80-tallet vendte Venturi seg mer mot historiske forbilder og brukte tydelige, dels overtydelige referanser til historisk arkitektur. Formelle og stilistiske elementer kombineres, men ofte med overlagt inkonsistens som gjør arkitekturen leken, særpreget og til dels bisarr.

Blant Venturis mer sentrale oppdrag er ulike bygninger for Yale University, Princeton University og Ohio State University. Han tegnet også flere museer, blant annet Seattle Art Museum (1985), Sainsbury Wing (1986) av National Gallery i London, og Museum of Contemporary Art i San Diego (1996).

Venturi vant Pritzkerprisen i 1991.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.