Robert Goffin, belgisk franskspråklig forfatter. Han var utdannet jurist og utgav flere rettsvitenskapelige fagbøker. Goffin var sterkt fransk-orientert og en ivrig forsvarer av rettighetene til wallonerne, folket i de i de fransktalende delene i det indre av Belgia. På 1930-tallet polemiserte han mot den belgiske fascistlederen Léon Degrelle. Ved utbruddet av annen verdenskrig kritiserte han landets nøytralitetspolitikk og mente at Belgia skulle slutte seg til de allierte. Under store deler av krigen bodde han i USA.

Goffins forfatterskap er omfattende og meget variert. Som ung var han opptatt av dadaismen og surrealismen, men hans egen lyrikk er forholdsvis tradisjonell; den er påvirket av symbolismen, men har også klassisistiske trekk. Et utvalg fra Goffins tidligste diktsamlinger utkom i 1958. Blant senere samlinger kan nevnes Source du ciel (1964, ›Himmelens kilde») og L'envers du feu (1971, «Ildens bakside».) Goffin har også utgitt romaner samt essayer om sentrale lyrikere. Blant de mest kjente er Rimbaud vivant (1937, «Den levende Rimbaud») og Mallarmé vivant (1956, «Den levende Mallarmé»).

Allerede i 1922 gav Goffin ut en diktsamling med tittelen Jazz-band. Han var også en av de første som skrev seriøst om jazz. Au frontières du jazz (1932, «Ved jazzens grenser») regnes som et pionerarbeid. Av hans senere bøker om dette emnet kan nevnes Horn of Plenty. The Story of Louis Armstrong (1947) og Nouvelle histoire du jazz. Du Congo au bebop (1948, «En ny historie om jazzen. Fra Kongo til bebop»). I 1942 holdt han i New York det som regnes som den første akademiske forelesningsserien om jazzens historie.

Blant Goffins mest kjente verker er også to erindringsbøker: Souvenirs à bout portant (1979, "Erindringer på kloss hold") og Souvenirs avant l'adieu (1980, "Erindringer før jeg sier farvel").

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.