Robert Cecil

Robert Cecil var en britisk politiker for det konservative partiet. I årene 1906–1910 og 1911–1923 var Cecil medlem av Underhuset, og en av de ledende konservative politikere i perioden. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1937 for sitt arbeid for Folkeforbundet.

I 1915, under første verdenskrig, ble Cecil statssekretær i utenriksministeriet, og da Tyskland fikk store varemengder over nøytrale land, ble et blokadeministerium opprettet med Cecil som sjef (1916–1918). Fra juli til november 1918 var han vise-utenriksminister.

Etter første verdenskrig virket Cecil med iver og interesse for Folkeforbundet, især nedrustningstanken. I 1923 fikk han tittelen viscount Cecil of Chelwood, og tok sete i Overhuset. Han var minister i 1923–1924 og 1924–1927 i ministeriene Stanley Baldwin. I 1937 ble Cecil tildelt Nobels fredspris. Han gikk i 1938 ut av det konservative partiet på grunn av regjeringen Neville Chamberlains politikk overfor Italia og Tyskland.

I 1941 utgav Cecil en selvbiografi med minner fra Folkeforbundet, A Great Experiment. I 1948 kom An Emergency Policy og i 1949 en ny selvbiografi, All the Way.

Han var sønn av Robert Gascoyne-Cecil, 3. marquess of Salisbury.