Faktaboks

Robert Koch

Robert Heinrich Hermann Koch

Uttale
kåx
Født
11. desember 1843, Clausthal, Kongedømmet Hannover (nå i Tyskland)
Død
27. mai 1910, Baden-Baden, Tyskland
Robert Koch
Robert Koch
Av .

Robert Koch var en tysk lege og forsker som med flere andre deler æren for å ha grunnlagt den medisinske bakteriologi. Koch er kjent for å ha oppdaget bakteriene som forårsaker miltbrann, tuberkulose og kolera. Han ble i 1905 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin.

Karriere

Koch studerte medisin ved universitetet i Göttingen, hvor han ble uteksaminert i 1866. Deretter praktiserte han som lege, blant annet under den tysk-franske krig i 1870–1871, fram til 1880. På 1870-tallet arbeidet han som distriktslege samtidig som han drev mikrobiologisk forskning. I årene 1880–1885 var han ansatt i det keiserlige medisinalkontoret i Berlin, og fikk nå tilgang til langt bedre laboratoriefasiliteter. I 1885 ble han professor i hygiene ved Berlins universitet. I 1891 ble han direktør for det prøyssiske institutt for smittsomme sykdommer, som senere fikk navnet Robert Kochs institutt.

Medisinsk bakteriologi

Robert Koch og Richard Pfeiffer
Robert Koch og Richard Pfeiffer arbeider i et laboratorium under utforsking av pesten i Bombay
Av /Wellcome collection.

Koch ga vesentlige bidrag til utviklingen av medisinsk bakteriologi, gjennom utvikling av laboratorieteknikker, ved å formulere kriterier for vitenskapelig bevisførsel og ved å identifisere spesifikke mikroorganismer som forårsaker sykdommene miltbrann, kolera og tuberkulose. Han gjennomførte også forskning på årsaksforholdene bak lepra, pest og malaria.

Miltbrann

På 1870-tallet, mens han enda arbeidet som distriktslege, utførte Koch studier av sykdommen miltbrann, en sykdom som hadde stor økonomisk betydning ved at den rammet husdyr i stort omfang. Anthrax-basillen var på dette tidspunkt allerede kjent, men Koch ble den første som på en overbevisende måte klarte å påvise forbindelsen mellom en bestemt mikroorganisme og en sykdom. I Frankrike studerte Louis Pasteur den samme sykdommen, og de to forskerne kom til å ligge i en langvarig strid om hvem som egentlig hadde bevist sammenhengen mellom basillen og sykdommen.

Tuberkulose og tuberkulin

Senere, på 1880-tallet, ble Koch interessert i tuberkulose, en sykdom som da hadde stor utbredelse, særlig blant fattige deler av befolkningen, og som tok mange liv. Som med flere andre sykdommer var det på slutten av 1800-tallet en diskusjon blant fagfolk om hvorvidt sykdommen var smittsom eller arvelig. Koch mente sykdommen var smittsom og identifiserte i 1882 bakterien Mycobacterium tuberculosis som tuberkulosens årsak. Etter hvert ble dette allment akseptert som bevis blant fagfolk. De prinsippene for bakteriologisk bevisførsel som ble formulert i denne diskusjonen ble senere omtalt som Kochs postulater.

I 1890 kunngjorde Koch, som da var ansett som en av verdens mest respekterte vitenskapsmenn, at han hadde produsert et ekstrakt fra en kultur av tuberkulosebasiller, som hadde evne til å stoppe sykdomsprosessen og dermed kunne fungere som en medisin mot sykdommen. Ekstraktet fikk senere navnet tuberkulin. Forhåpningene som var knyttet til oppdagelsen viste seg imidlertid ikke å slå til. I påfølgende kliniske forsøk viste det seg at tuberkulin ikke kunne kurere tuberkulose. Tvert imot så det ut til at noen av de som deltok i forsøkene døde av stoffet. Tuberkulinforsøkene ble en offentlig skandale, blant annet da det ble avslørt at Koch hadde holdt skjult visse deler av den tidlige forskningen. I kjølvannet av skandalen ble Koch fratatt retten til å ta ut patent, og de tyske myndighetene forbeholdt seg rettighetene til alle hans oppfinnelser, så han ikke kom til å ha noen fortjeneste av dem. Skandalen hindret imidlertid ikke at Koch i 1905 ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin tuberkuloseforskning.

Kolera

I 1883 ble Koch sendt til Egypt for å studere en pågående koleraepidemi, og deretter til India, der kolera var endemisk. Forskningen han gjennomførte der resulterte i identifiseringen av bakterien som forårsaker kolera, som han kalte Bacillus comma (senere fikk den navnet Vibrio cholera). Han bidro også til å formulere en internasjonal strategi for bekjempelse av kolera.

Bakteriologiske teknikker

Koch innførte forbedringer i bakteriologisk teknikk, slik at det ble mulig å dyrke bakterier utenfor vertsorganismen, og dermed undersøke livssyklusen til de samme bakteriene. Han videreutviklet også metoder for å farge mikroorganismer og slik gjøre dem synlige. I 1870-årene viste han også at det var mulig å fotografere mikroorganismene.

Mange av de anerkjente bakteriologene fra denne perioden, både fra Europa og Asia, var elever av Koch.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Christoph Gradmann (2009) Laboratory disease. Robert Koch's medical bacteroiology. Baltimore: The Johns Hopkins University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg