Robert Bernard Altman
Robert Altman var en filmregissør fra USA, og er kjent som en formsikker filmskaper som gjennom hele sin karriere stod med et bein hver i kommersiell og i mer uavhengig filmproduksjon.
Altman ble hedret med mange av bransjens største priser for sine filmer; deriblant Gullbjørnen to ganger, Gullpalmen, Gulløven fra Venezia og en æres-Oscar.
Altmans forsøkte seg i filmbransjen først som både klipper, skuespiller og manusforfatter på slutten av 1940-tallet. Han skrev deretter kriminalfortellinger og arbeidet med industrifilmproduksjon og som regissør for TV, blant annet på serien Alfred Hitchcock Presents. Han filmdebuterte beskjedent med ungdomshistorien The Delinquents (1957).
Den store kinosuksessen M*A*S*H (1970; Gullpalmen), en kynisk beretning fra et feltsykehus under Koreakrigen som også avstedkom en populær TV-serie (1972–1984), gjorde det mulig for ham å etablere seg i relativ uavhengighet av Hollywood.
Filmer som McCabe & Mrs. Miller (1971), The Long Goodbye (1973; etter Raymond Chandlers roman), Thieves Like Us (Oss tyver imellom, 1974), California Split (Full pott, 1974) og Buffalo Bill and the Indians or Sitting Bull's History Lesson (Buffalo Bill og indianerne, 1976; Gullbjørnen) kombinerer en nærmest improvisatorisk realisme med en revisjonistisk holdning til den amerikanske filmindustrien.
Altman høstet kritikerros med Nashville (1975), en mangefasettert beretning om menneskeskjebner i den amerikanske musikkbyen, og fulgte opp med et bredt spekter av filmer, fra den originale 3 Women (Tre kvinner, 1977) til den bisarre Popeye (Skipper'n, 1980), som fikk dårlig mottakelse hos både kritikere og publikum.
I 1980-årene vendte han tilbake til å arbeide innen TV med seriene Tanner (1988) og Vincent & Theo (1990; også kinofilm); den første en politisk satire fra en amerikansk valgkamp, den andre en dyster skildring av maleren Vincent van Gogh og hans bror. The Player (1992; Bafta), med Tim Robbins i hovedrollen, var en distansert beretning fra det moderne Hollywood og ble en stor kinosuksess. Det sofistikerte krimdramaet Gosford Park (2001; Bafta), med et stort karakterensemble anført av Maggie Smith, ble også godt mottatt, og Altman vant en Golden Globe for beste regi.
I flere filmer eksperimenterte Altman med en kaleidoskopisk fortellerteknikk hvor en rekke historier og personer krysser hverandre, også kalt flettverksfilm. Eksempler er Short Cuts (1993) etter noveller av Raymond Carver, Prêt-à-Porter (Den nakne sannheten, 1994) med handling fra motebransjen og A Prairie Home Companion (2006) som tok utgangspunkt i radiopersonligheten og forfatteren Garrison Keillor, en film som også ble Altmans siste.
Robert Altman mottok det britiske filminstituttets fellowship i 2001, æres-Gullbjørnen fra Filmfestivalen i Berlin i 2002 og Oscar-akademiets ærespris i 2006, kort tid før sin død.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.