Utsyn over Ritlandskrateret
Utsyn over den synlige delen av krateret sett fra utsiktspunktet ved Knutadjuvet. I bunnen av krateret finner en Øyastøl naturreservat.
Utsyn over Ritlandskrateret
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ritland Meteorkrater, meteorittkrater ved Ritland gård i Hjelmeland kommune, Rogaland.

Faktaboks

Også kjent som

Ritlandskrateret

Dannelse

For ca 540 millioner år siden traff en meteoritt på mellom 100-150 m Ritland, Rogaland med en fart på, omtrent 25 km/s og dannet et krater som var 2,7 km i diameter og 400 meter dypt. Berggrunnen ble knust og delvis smeltet, mens meteoritten antas å ha fordampet i smellet. Store steinblokker ble slynget flere kilometer ut fra nedslagpunktet.

Området var på denne tiden et grunt hav, og krateret ble senere fylt med avsettningsbergarter (sedimenter). På grunn av at disse sedimentene som har dekt over kratere, har det vært relativt godt beskyttet og ikke blitt nevneverdig omdannet ved senere tiders bevegelser i fjellgrunnen. Derfor inneholder de fremdeles synlige fossiler fra den kambriske tidsalderen, som trilobitter og brachiopoder.

Selv om mesteparten av krateret i dag er blottlagt, er fremdeles den østre delen av krateret fylt med sedimenter i form av svart skifer. Disse danner en loddrett vegg, med en skråning av løs nedrast skiferstein nedenfor. Tilsvarende sedimenter fra omkringliggende områder er mer omdannede (dette skjedde under den kaledonske fjellkjededannelsen i silur og devon) og kalles fyllitt.

Oppdagelse

Krateret ble oppdaget i år 2000 av geologen Fridtjof Riis og det har senere vært vitenskapelige undersøkelser på krateret. Det endelige beviset for at det dreier seg om et nedslagskrater kom i år 2008, da man fant «sjokket kvarts». Dette er kvartskorn med et karakteristisk mønster av sprekker, som bare kan dannes ved ekstremt høyt trykk, som oppstår ved meteorittnedslag.

På grunn av den lange tiden siden nedslaget i Ritland og de prosessene som har påvirket landskapet siden da, er det ikke så lett å se ved første øyekast at det dreier seg om et nedslagskrater. Det er likevel mulig å se gropen i landskapet, sedimentene som fremdeles ligger i den østre delen av krateret og de breksjerte bergartene.

Les mer i Store norske leksikon

Andre karatere i Norge er Gardnos og Mjølnir.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Larsen, J. Bilet, M. Thoresen, Ø. & Selbekk, R. 2014. Norske meteoritter. Kunstbokforlaget Den Gyldne Banan, s. 128.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg