Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Rissa, kommune på Fosen i Trøndelag, omfatter halvøya mellom indre Trondheimsfjord i øst og Stjørnfjorden i vest. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964 ved sammenslåing av Rissa og deler av tidligere Stjørna og Stadsbygd kommuner.

I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Rissa kommune og Leksvik kommune slås sammen fra 1. januar 2018. Dette var i tråd med lokale vedtak fra 2015. Det nye navnet blir Indre Fosen kommune.

Store deler av landskapet er kollet med høyder mellom 300–600 moh. (Ytre Skurvhatten 623 moh.). Flate, lavereliggende områder ligger ut mot kysten i sørvest. Berggrunnen i hele kommunen er preget av den kaledonske fellkjedefoldningen. Skaudalen går inn mot nordøst fra Sundsbukta og danner skille mellom eldre gneisbergarter i nordvest og Trondheimsfeltets kambrosilurbergarter i sørøst. I 1978 gikk det største leirras i Norge på 1900-tallet; 330 dekar dyrket jord og 15 gårdsbruk gled ut i innsjøen Botnen sør i kommunen. Ett menneske omkom i Rissaskredet.

Med unntak av 1970-årene gikk folketallet i Rissa tilbake frem til rundt 1990. Siden har det ligget stabilt på vel 6400 innb. Større områder med sammenhengende, tett jordbruksbebyggelse ligger i Stadsbygd i sør og rundt Botnen. En god del bebyggelse ligger også i Skaudalen og nordover langs kysten med konsentrasjon i tettstedet Råkvåg (262 innb. 2005) helt i nordvest og tettbebyggelsene Hasselvika og Fevåg lenger sør. Kommuneadministrasjonen ligger i tettstedet Årnset (Strømmen, 989 innb. 2005) ved Botnen.

Viktigste næring er jordbruk med husdyrhold og korndyrking. I Stadsbygd dyrkes en god del grønnsaker og bær. Langs kysten foregår et godt laksefiske; årlig oppfisket kvantum rundt 15 000 kg. Rissa har variert industri med verksted-, næringsmiddel- og trevareindustri som de viktigste, hvorav verkstedindustrien sysselsetter 53 % av industriens arbeidstakere (2004). På Kvithyll ligger Fosen Mek. Verksteder AS som er en hjørnesteinsbedrift i kommunen.

Rissa er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 71 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 60 meter.

Rv. 715 kommer fra Trondheim med fergeforbindelse over Trondheimsfjorden (Flakk–Rørvik), går gjennom de indre deler av kommunen nordover til de ytre deler av Fosen. Rv. 717 går gjennom kommunens ytre deler langs fjorden, og Rv. 720 fører gjennom Skaudalen til Verran og botnen av Trondheimsfjorden.

Fosen folkehøgskole ligger i administrasjonssenteret. Her er også videregående skole.

Rissa hører til Trøndelag politidistrikt, Fosen tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med BjugnLeksvik,OsenRoanØrland og Åfjord.

Rissa kommune tilsvarer de fire soknene Hasselvika, Rissa, Stadsbygd og Sør-Stjørna i Fosen prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rissa til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

For statistiske formål er Rissa kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 32 grunnkretser:

  • Stjørna: Råkvåg vest, Råkvåg øst, Aune, Mælan, Husby, Selnes/Fiksdal
  • Hasselvika/Fevåg: Frengen, Fevåg, Hassel, Bue, Nebb
  • Rissa: Modalen, Sørbotn, Reinsgrenda, Kvithyll, Krognes, Langsæter, Sund, Årnseth, Leira, Sunde, Skaug, Skalmerås, Finli
  • Stadsbygd: Gafset, Kårli, Hammer, Vemundstad, Hårsaker, Rein, Grønning, Fagerlia

I kommunen ligger storgården Reinskloster med ruinene av den store klosterkirken fra middelalderen. Klosterruinen tilhører Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring. Rissa Bygdemuseum. I Stadsbygd finnes museet Kystens Arv med en tro kopi av en staværingsbåt, Den siste viking, kjent fra Johan Bojers diktning; Rødberg tåkeklokke, fredet bygg fra 1919. Ved Åsly skole står Dyre Vaas statue av Bojer. Utenfor Stadsbygd ligger et korallrev av vitenskapelig interesse. I Råkvåg finnes en godt bevart bryggerekke.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en sølv rosenkrans mot en grønn bakgrunn; henspiller på hertug Skule Bårdssons krone; Reinskloster var i sin tid i hans eie.

Navneter muligens et fjordnavn, avledet av norrønt ris, 'bergrygg' eller verbet rísa, 'stige'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.