Ringeriksdrakt (kvinne)

I dag lages bunadlivet i ulike materialer. Det første er i grønn verken med broderte blomster i tre ulike fargekombinasjoner: rosa, blått og hvitt; lakserødt, grønt og hvitt; rustbrunt, gult og brunt. Broderiet utføres trådrett på stoffet. Utgangspunktet var nemlig at en ønsket å lage livet i et brosjert silkestoff, men en greide ikke å skaffe godt nok materiale. Derfor ble det valgt å overføre det brosjerte mønsteret fra et silketørkle til broderi på verkensstoff. Det ble lagd noen bunadliv i alternative stoff. Stoffkvaliteten i bunadlivet i dag er en kombinasjon av bomull og ull, mens noen av de tidlige bunadene ble lagd i bomull og noen i helull.

Det andre livet er i et rødt damasklignende stoff i viskose og det nyeste livet er i rød kalemank. Alle livene har samme fasong og har utgangspunkt i skjøteliv med rokokkopreg. Livet har midtsøm og to buede sidesømmer i ryggen, som går til livlinja. Under livlinja er det sydd i kiler, slik at det dannes en vifteformasjon. Foran har livet oppsplittede skjøter og det lukkes med skjulte hekter. Skjøtene er ti centimeter høye.

Da bunaden ble lagd, var tanken at den skulle ha både liv og trøye. Mange steder i landet ble slike trøyer tradisjonelt brukt i stedet for de ermeløse livene, og ikke som ytterplagg. I kaldt vær brukte de gjerne ei tjukkere trøye utenpå.

Det ble lagd noen trøyer i samme stoff som livet. De hadde samme fasong, men lange ermer. Dette ble ikke så populært blant brukerne, og trøya ble tatt ut av produksjon. Så ble det forsøkt å ta opp igjen trøye i damask etter andre verdenskrig, men denne slo heller ikke igjennom.

Bunadstakken er i stripet verken i fargene grønt, svart, rødt og hvitt. I begynnelsen vevde mange stoffet til bunaden sin sjøl, mens noen vevde det mens de gikk på Ringerike Folkehøgskole. Men i dag blir stoffet kun maskinprodusert. En har ingen gamle forbilder for stakken, annet enn at det ser ut som kvinnen på Peder Aadnes-maleriet har stripete stakk.

Bunadstakken foldelegges til ei linning i livet, og har en brei midtfold foran. Stakken skal stoppe 15–20 centimeter over gulvet.

Da en forsøkte å revidere bunaden etter andre verdenskrig, var rådet fra Landsnemnda for bunadsspørsmål at en skulle bruke stripet stakk til liv i verken, og ensfarget stakk til liv/trøye i damask. Det ble bare lagd noen få stakker i svart ulldamask.

Skjorta lages i både lin og bomull. Den har smal linning på under to centimeter i halsen, og cirka fem centimeter breie håndlinninger. Utgangspunktet for den smale halslinninga er Peder Aadnes-maleriet. Det er ikke broderi på bunaden, men både halslinning og håndlinninger er kantet med trådtunger.

Det brukes ikke forkle til bunaden, men noen av de tidlige bunadene ble lagd med et hvitt forkle. Landsnemnda anbefalte å bruke hvitt forkle til stripete stakk, og å bruke silkeforkle til damaskliv.

Det er utarbeidet ei løslomme i samme stoff som livet og med samme type broderi. Denne har lås av bronse. I stedet for å bruke slik lomme kan en lage ei stikklomme som er skjult i en av foldene på stakken.

Først tenkte en å ta opp et hodetørkle til bunaden, slik kona på Peder Aadnes-maleriet har. En brukte tørklær i ullmusselin med trykte roser. Etter hvert gikk tørklærne over til å bli skuldertørklær. Da en tok opp igjen bunaden etter krigen og forsøkte å revidere den, var det snakk om å kopiere ei av de bevarte luene fra Ringerike, i silke, men den ble ikke satt i produksjon.

I dag hører det lue til bunaden, lagd i samme stoff og med samme broderi som livet. Den har avrundet bakstykke og glatt framstykke.

Til de røde livene brukes det lomme og lue av livstoffet.

Det er lagd et halstørkle med grønn bunnfarge og striper langs kantene, i ulike brunnyanser. Tørkleet er i bomull og har frynser. Det kan også brukes andre tørklær i bomull eller silke til bunaden.

Strømpene til bunaden skal være svarte eller i en av de andre fargene i stakken. På bildene fra varemessa i 1935 ser vi at også hvite strømper er i bruk.

Det er ikke utarbeidet eget sølv til bunaden, men flere sølvsmeder lager smykker som har utgangspunkt i draktsølv som ble brukt i området tidligere. Derfor er det i bruk flere typer sølv til bunaden i dag. Noen velger også smykker i ulike kobberlegeringer. Det brukes gjerne ei eller to søljer i skjorta, og mansjettknapper. Lommelåsen er i bronse.