Ring Dagsson

Ring blir i sagaene omtalt som konge i Ringsaker på begynnelsen av 1000-tallet. Snorres kongesagaer hevder at han var oldebarn av Harald Hårfagre, og dermed en slektning til både kong Olav Tryggvason og kong Olav Haraldsson.

Sagaene forteller at han var med i forbundet av fem småkonger rundt Mjøsa som ville bekjempe Olav Haraldsson. Rørek, lederen av forbundet, skal ha vært bror til Ring. Olav Haraldsson og hans menn overrasket imidlertid kongene hjemme hos Ring, og de ble tatt til fange.

Olav Haraldsson lot Rørek blinde, mens Ring ble sendt ut av landet. Han skal ha slått seg ned i Sverige der han beholdt en høy stilling.

Snorres kongesagaer sier at Rings søster, Ragnhild, skal ha giftet seg med svensken Raud, og bodde i Østerdalen. De fikk kong Olavs vennskap, og deres sønner, Dag og Sigurd, ble med i Olavs hird.

Da Knut den mektige kom til Norge i 1028, flyktet kong Olav til Sverige og oppsøkte Dag, sønnen til Ring. Det er uklart om Ring ennå levde, men et vers diktet av Olavs skald Tormod Kolbrunarskald nevner at Ring og Dag var ledere i slaget på Stiklestad i 1030. Om dette er Ring Dagsson, må han enten ha falt i slaget eller døde kort etter. I så fall må han, i motsetning til det som er fortalt om broren Rørek, ha forsont seg med kong Olav etter sitt eksil.

Enkelte forskere har hevdet at Ring kun er en litterær skikkelse som har fått sitt personnavn fra landskapet han ble knyttet til. Tormods skaldevers kan imidlertid regnes for å være et samtidig vitnesbyrd om Ring var en fremstående stormann i kong Olavs følge i 1030. Detaljer i sagaenes beretninger må likevel ansees som usikker, særlig slektslinjen tilbake til Harald Hårfagre.