Rettskrivingsreforma av 1907 var den første større reforma av den målforma som vi no kallar bokmål. Reforma var eit førebels sluttpunkt på ein lang og omstridd prosess for fornorsking av det danske skriftspråket som var det heilt dominerande i Noreg, og som det etter 1900 var vanleg å kalle norsk riksmål (i motsetning til landsmål, det som no heiter nynorsk).
Faktaboks
- Også kjend som
-
Riksmålrettskrivinga av 1907, bokmålsrettskrivinga av 1907, 1907-normalen
Hovudpunkta i 1907-rettskrivinga var innføringa av harde konsonantar i ord som dyp, vite og sak i staden for dei danske formene dyb, vide og sag, og norske fleirtalsformer på -er der dansk hadde -e, altså hester i staden for heste.
Reforma førte inn ein del systematiske trekk i skriftspråket som skilde det klart frå dansk, men som likevel ikkje vart konsekvent gjennomført og dermed skapte eit behov for ei ny reform etter forholdsvis få år. 1907-rettskrivinga fekk derfor ikkje noko langt liv, men kom til å utgjere ein viktig milepæl i utviklinga av det moderne norske bokmålet.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.