Rikard 3.

Rikard 3 var konge av England fra 1483 til sin død i slaget ved Bosworth Field i 1485. Han var sønn av Rikard av York og Cecily Neville.

Som hertug av Gloucester og medlem av huset York var han en av de viktigste støttespillerne for sin bror Edvard 4 i de avsluttende fasene av Rosekrigene. I 1472 ble han gift med Richard Nevilles («kongemakeren») datter Anne, som tidligere hadde vært gift med Lancasterslektens tronarving Edvard av Westminster. Men Edvard falt i 1471 i slaget ved Tewkesbury der Rikard deltok.

Da Edvard 4 døde i 1483 oppsto det konflikt om formynderstyret til den nye kongen Edvard 5, som var sønn av Edvard 4 og Elizabeth Woodville. På den ene siden sto Rikard, hertug av Gloucester, og på den andre Elizabeth Woodville og hennes familie. Rikard vant. Han fikk enkedronning Elizabeths bror fengslet og henrettet, og snart lot han kong Edvard 5 og broren Rikard, hertugen av York, innesperre i Tower. Deretter ble vitnesbyrd om Edvard 4 påståtte tidligere ekteskap fabrikkert, og prinsene i tårnet ble erklært for uektefødt av Parlamentet. Rikard av Gloucester ble deretter tilbudt tronen av Londons innbyggere og lot seg krone samme år. De to prinsene forsvant i løpet av sommeren 1483, og selv om deres skjebne er uviss, ble de sannsynligvis myrdet på ordre fra Rikard 3.

I 1483 slo Rikard ned en oppstand ledet av hertugen av Buckingham. Han forlikte seg Elizabeth Woodville i 1484, men led nederlag og ble drept i slaget ved Bosworth Field mot jarlen av Richmond, den senere Henrik 7, som etablerte Tudordynastiet.

William Shakespeares skuespill Richard III ble utgitt 1597 og har blitt sett på som et propagandaskrift for Tudordynastiet. På Shakespeares tid regjerte nemlig et av Henrik 7s barnebarn, Elizabeth 1.

I januar 2013 kunngjorde engelske arkeologer at Rikard 3s levninger var blitt funnet under en parkeringsplass i Leicester.