Richard Rogers

Richard Rogers var en fremstående italiensk-født britisk arkitekt, leder av arkitektfirmaet Richard Rogers Partnership – RRP.

Han var utdannet ved Yale School of Architecture i 1962. Hans bygninger står som hovedverk innenfor den såkalte high tech-arkitekturen. Dette gjelder særlig Pompidou-senteret i Paris (1977, sammen med Renzo Piano), og hovedkvarteret til Lloyds i London (1986). Andre sentrale prosjekter fra denne perioden er Terminal 5 ved Heathrow Airport i London (1989), Channel 4s hovedkvarter i London (1990-1994), og fabrikken Inmos i Newport, Gwent i Syd-Wales. I sine senere arbeider, spesielt i prosjektet for en ny rettsbygning i Bordeaux (1999), er det teknologiske uttrykket supplert med en større vilje til å forme bygningene som en del av en urban kontekst.

Etter tusenårsskiftet har RRP stått for en serie store prosjekter, blant annet Nasjonalforsamlingsbygningen for Wales i Cardiff (1998–2005), Millennium Dome i London (1999), Convoys Wharf, London (2002), høybygget 122 Leadenhall Street, London (2002–2006), komplekset Grand Union Building, London (1999–2004), den nye rettsbygningen i Antwerpen, Belgia (1998–2005) og Barajas-flyplassen i Madrid (1997–2005).

Rogers ble tildelt Pritzker-prisen, verdens fornemste arkitekturpris, i 2007. Han har vært virksom som skribent og kritiker og har undervist på AA. Han betraktes som, i likhet med Norman Foster, som banebryter når det gjelder utvikling av høyteknologisk stil innen modernismen.