Richard Powers

Powers ble født i Evanston, Illinois, som er en forstad til Chicago. Hans far var rektor og hans mor hjemmeværende. Da Powers var elleve reiste familien til Bangkok i Thailand, hvor Richards far ledet en internasjonal skole i fem år, midt i tiden for Vietnamkrigen. Det ble en viktig erfaring for den unge Richard. I ettertiden har han selv trukket frem den store avstanden til den amerikanske virkeligheten som en avgjørende erfaring, som bidro til å skjerpe blikket hans på det amerikanske samfunnet.

Ved universitetet studerte han først fysikk, men skiftet etter hvert til litteratur. Etter en mastergrad i engelsk fra University of Illinois at Urbana-Campaign i 1980, besluttet Powers å droppe videre studier og i stedet bli programmerer. Han har selv fremhevet at det var lysten til å vite noe om alt som fikk ham fra å forfølge en karriere ved universitetet. Den spesialiserte universitetetsverdenen var ikke et sted hvor Powers fikk forene sin interesse for musikk, fysikk og litteratur. Jobben som programmerer førte ham til Boston, hvor han snart begynte å skrive sin første roman, Three Farmers on Their Way to a Dance.

Debutromanen ble utgitt 1985 og ble nominert til en av USAs største priser, The National Book Critics Circle Award. Midtveis i arbeidet med roman nummer to, Prisoner's Dilemma, flyttet Powers til Holland for, som han har sagt, å legge litt avstand mellom seg og den amerikanske virkeligheten. Powers flyttet tilbake til Urbana i 1992 for å bli writer-in-residence på University of Illinois. I 1998 ble han professor i engelsk samme sted, og i 2013 ble han professor i creative writing ved Stanford University.

Den første roman Powers skrev, Three Famers on Their Way to a Dance (1985) inneholder mange av trekkene ved de senere romanene både stilistisk og tematisk. Powers har selv kalt sin litterære metode for ”parallax view”, og kort fortalt består det i at romanene er delt opp i flere forskjellige spor eller historier, som behandler samme emne eller tema, men uten å komme i direkte kontakt.

I Three Farmers tar de tre sporene utgangspunkt i et fotografi fra 1914 av tre brødre fra Tyskland. Bildet er tatt tre måneder før første verdenskrig, og blir samlingspunktet for de tre historiene. Den ene er fortelleren P., som på midten av 1980-tallet forteller om sin egen fascinasjon for bildet og dets historie. Den andre historien beretter om datamaskinteknikeren Peter Mays, som finner ut av at han er i familie med den ene av mennene på fotoet. Det tredje sporet gjenforteller historier om de tre brødrene under og etter første verdenskrig. Ingen av historiene er vektet høyere enn de andre, og grensen mellom virkelighet og fiksjon er aldri helt klar. Grunntemaet i Three Farmers er isolasjon og manglende tillit til verden, som blir levd ut i form av ensomhet og mistro. Powers’ karakterer er ofte genier, som er misforstått av verden eller har innsett virkelighetens grusomhet, som andre ikke vil eller kan innse. Til slutt har de mistet håpet om å endre verden til det bedre.

I likhet med Powers' første roman fikk andreromanen Prisoner's Dilemma fra 1988 god mottagelse. Her bruker Powers også tre narrative tråder, denne gang for å fortelle historien om familien Hobson fra De Kalb, Illinois. Familiens far, Eddie, er syk av kreft etter som ung soldat å ha opplevd den første atomprøvesprengningen. I de to øvrige, mindre fortellingene fortelles en delvis oppdiktet historie om Walt Disneys hjelp til det amerikanske propagandaprogram under andre verdenskrig og historien om Eddies sønn, Artie, og hans gjennomgang av Eddies etterlatte ting. Blandingen av atombomber, Disney og propaganda samles i fremstillingen av det amerikanske samfunnet som et mareritt etter andre verdenskrig; et sted bygget på en simulering av verden i et ønske om ikke å se virkeligheten i øynene.

I Powers' tredje roman står oppdagelsen av DNA sentralt sammen med Johann Sebastians Bachs musikk. Hovedtemaet er livets grunnleggende natur – og i svaret trekker Powers veksler på polyfon musikk, datamaskinvitenskap, biologi og språkvitenskap.

Operation Wandering Soul (1993) forteller historien om kirurgen Richard Kraft, som behandler fysisk skadede barn dels gjennom operasjon og dels ved å gjenfortelle historier om andre barns lidelser gjennom historien. Fortellingen om andres opplevelser av ondskap skal motvirke barnas traumer, men for leseren og for Kraft blir opphopingen av lidelser og ondskap nesten for mye.

Galatea 2.2 (1995) handler om forfatteren Richard Powers som vender tilbake til USA og blir involvert i forsøket på å utvikle en kunstig intelligens som kan bestå eksamen i engelsk litteratur. Dette er en tematikk som blir tatt opp igjen i Plowing the Dark (2000), som forteller de to historiene om Taimur Martin, bortført i Libanon hvor han overlever mer enn tre års isolasjon ved å leve i en indre verden, og om den desillusjonerte kunstneren Adie Klarpol, som utvikler en kunstig virkelighet hvor man kan trekke seg tilbake fra den virkelige verden. I begge disse bøkene stiller Powers spørsmål ved hva virkeligheten er, og hvor grensene går for den menneskelige bevissthet.

I Gain (1998) angriper Powers den amerikanske samfunnsformen mer direkte enn tidligere. Parallelt med historien om eiendomsmekleren Laura Bodey, som blir rammet av kreft, fortelles historien om såpefirmaet Clare, helt tilbake til grunnleggelsen på 1800-tallet. Forurensning fra firmaets fabrikker er formentlig skyld i Lauras sykdom og blir et symbol på alle kapitalismens problemer. Til sammen forteller de to historier om utviklingen av det amerikanske økonomiske system, både sett fra makroperspektiv i form av virksomhetshistorie, og i mikroperspektiv, hvor vi får se systemets konkrete manifestasjon i hverdagen. Det er et system hvor ingen tar ansvar for utviklingen.

Rase er avgjørende i The Time of Our Singing (2003), som tar utgangspunkt i en musikalsk familie dannet gjennom ekteskapet mellom en sort kvinnelig sanger og en mannlig jødisk pianist i 1930-årene. Hybriditeten mellom raser, religioner og musikk i form av møtet mellom jazz og klassisk musikk løper gjennom hele romanen, som forsøker å vise problemene ved den amerikanske fastholdelse av rasebegrepet.

The Echo Maker (2006) vender tilbake til spørsmålet om bevissthet. Mark Schluter får etter en trafikkulykke en hjerneskade som fundamentalt endrer hans personlighet. Nevrologen Gerald Weber forsøker å behandle Mark, men hans opplevelser under behandlingen underminerer langsomt Geralds oppfattelse av seg selv. I Over alle grenser fra 2009 (originaltittel: Generosity: An Enhancement, norsk oversettelse 2012 ) fortsetter samme tema. Den afghanske flyktningen Thassadit Amzwar er tilsynelatende genetisk betinget til å være lykkelig. Hennes tilstand blir en sensasjon, og hun kommer i kontakt med en biolog som forsøker å finne frem til den genetiske formelen for lykke.

I Orfeo (2014) forener Powers igjen musikk og genetikk. Den 70-årige komponisten Peter Els har mistet interessen for å komponere og begynner i stedet å skape kunst ved hjelp av DNA fra bakterier, som han setter sammen på nye måter. Det fører til at han blir mistenkt for å være terrorist og må flykte fra politiet. Boken utforsker på denne måten ettervirkningene av 9/11 og kunstens vilkår og effekt i denne nye virkeligheten.

Sentralt i Powers romaner står ideen om et menneskelig fellesskap, som vi alle er ansvarlige for og forbundet med. Teknologien er ikke vår fiende, så lenge vi bruker den på en god måte, noe som kunsten og især litteraturen kan være med på å skape forståelse for. Det er Powers' håp at litteratur kan få oss til å innse alle tings sammenheng. Powers' litterære teknikk, hvor han forteller flere parallelle fortellinger, skal få oss til å se nettverket bak den umiddelbare virkeligheten. Hans bruk av utallige små sidehistorier, tekniske fakta og historiske opplysninger vever hele verden sammen, så det ikke lenger er skarpe skiller mellom forskjellige slags vitenskap, kunst og teknologi. Til syvende og sist er litteraturens mål for Powers å vekke oss, så vi tar ansvar for den verden vi alle lever i.

ROMANER

• Three Farmers on Their Way to a Dance (1985)
• Prisoner's Dilemma (1988)
• The Gold Bug Variations (1991)
• Operation Wandering Soul (1993)
• Galatea 2.2 (1995)
• Gain (1998)
• Plowing the Dark (2000)
• The Time of Our Singing (2003) – utgitt på norsk som Sang i tid og rom (2004), oversatt av Ingrid Haug.
• The Echo Maker (2006)
• Generosity: An Enhancement (2009) – utgitt på norsk som Over alle grenser (2012), oversatt av Ingrid Haug.
• Orfeo (2014)
• The Overstory (2018)

• Intervju med Richard Powers i Klassekampen fra 2004.
• Egen hjemmeside med flere essayer.