Richard Francis Burton var en britisk oppdagelsesreisende og diplomat. Han ble utestengt (relegert) fra universitetet i Oxford i 1842 og dro til India, der han tjenstegjorde i hæren i sju år.

Han drev samtidig geografiske og etnografiske studier og lærte seg flere hindidialekter, persisk og arabisk. Forkledd som afghansk muslim deltok han i 1853 på pilegrimsreise i Arabia og slapp som den første kristne inn i Mekka. Året etter dro han til Øst-Afrika.

I 1855 og fra 1857 til 1858 ledet han to ekspedisjoner som skulle utforske Hvite Nils kilder. Dette mislyktes, men han oppdaget Tanganyikasjøen.

I 1861 ble han britisk konsul på Fernando Poo ved Afrikas vestkyst, som han brukte som utgangspunkt for reiser i kystlandet. Senere ble han forflyttet til Santos i Brasil og foretok flere reiser i Brasils høyland og i Paraguay.

I 1868 ble Burton forflyttet til Damaskus, og i 1871/1872 til Trieste, der han ble til sin død. I denne tiden foretok han en rekke reiser, blant annet til Syria og Gullkysten. Sine reiser og opplevelser har han skildret i 43 bøker, blant dem merker man seg Pilgrimage to Al-Medinah and Meccah (1855), The Lake Regions of Central Africa (1860), Unexplored Syria (1872), og The Land of Midian (1879). Burton oversatte også til engelsk en rekke bøker, blant dem 1001 natt (16 bind fra 1885 til 1888).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.