Richard Francis Burton, britisk oppdagelsesreisende og diplomat. Han ble relegert fra universitetet i Oxford 1842 og drog til India, der han tjenstegjorde i hæren i 7 år. Han drev samtidig geografiske og etnografiske studier og lærte seg flere hindidialekter, persisk og arabisk. Forkledd som afghansk muslim deltok han 1853 på pilegrimsreise i Arabia og slapp som den første kristne inn i Mekka. Året etter drog han til Øst-Afrika. I 1855 og 1857–58 ledet han to ekspedisjoner som skulle utforske Hvite Nils kilder. Dette mislyktes, men han oppdaget Tanganyikasjøen. I 1861 ble han britisk konsul på Fernando Poo ved Afrikas vestkyst, som han brukte som utgangspunkt for reiser i kystlandet. Senere ble han forflyttet til Santos i Brasil og foretok flere reiser i Brasils høyland og i Paraguay. I 1868 ble Burton forflyttet til Damaskus, 1871/72 til Trieste, der han ble til sin død. I denne tiden foretok han en rekke reiser, bl.a. til Syria og Gullkysten. Sine reiser og opplevelser har han skildret i 43 bøker, blant dem merker man seg Pilgrimage to Al-Medinah and Meccah (1855), The Lake Regions of Central Africa (1860), Unexplored Syria (1872), og The Land of Midian (1879). Burton oversatte også til engelsk en rekke bøker, blant dem 1001 natt (16 bd. 1885–88).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.