Richard Foreman, amerikansk teaterregissør. Sin teaterform, som dels er inspirert av Brecht, dels av visual performance, kaller han Ontologic-Hysterical Theatre. Han vender seg til tilskuernes underbevisste lag ved å formidle visuelle uttrykk som tilskueren kan relatere til sine egne fortrengninger. Skuespillerne følger Foremans regiplan til punkt og prikke, og deres stemmer er ofte erstattet med tekst innspilt på lydbånd. Dialogene er disassosiative, dvs. ulogiske og usammenhengende. Ved å bruke slike uvante virkemidler har han villet oppnå en slags distansering som kan minne om Brechts Verfremdung. I oppsetningen Film is Evil, Radio is Good (1987) ville han vise at den tilvante filmrealismen er blitt et manipulasjonsredskap, mens radioen ennå har noe ekte over seg, illustrert gjennom absurde situasjoner i et radiostudio i 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.