Republikken Kongo tilhørte tidligere de radikale statene i Afrika og hadde i 1980-årene gode forbindelser til Sovjetunionen og Cuba. I 1980-årene forbedret Kongo forholdet til sine mer konservative naboland Gabon, Kamerun og DR Kongo. Landet knyttet også forbindelser til Israel og Marokko. Kongo spilte en aktiv rolle i forhandlingene som førte frem til en avtale om kubansk tilbaketrekking fra Angola og selvstendighet for Namibia; den såkalte Brazzaville-avtalen.
Forholdet til Angola ble satt på prøve under borgerkrigen i 1990-årene, da angolanske styrker støttet Denis Sassou Nguessou; Angola beskyldte Lissouba-regjeringen for å støtte den angolanske opprørsbevegelsen UNITA samt separatister i Cabinda-enklaven. I 1999 gikk statsoverhodene i de to Kongo-statene og Angola sammen om en felles politikk for å håndtere konflikten i sine respektive land, og inngikk en samarbeidsavtale. I 1998 hadde Republikken Kongo og DR Kongo inngått en ikke-aggresjonsavtale. Republikken Kongo bidro i 2003 med militære styrker i den flernasjonale afrikanske fredsstyrken til Den sentralafrikanske republikk.
Kongo har hatt et særlig tett forhold til den tidligere kolonimakten Frankrike, som er den langt største økonomiske samarbeidspartner, både for handel og utviklingshjelp. Det er også vesentlig franske interesser som står bak landets betydelige oljeutvinning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.