Faktaboks

Administrasjonssenter
Vikevåg
Fylke
Rogaland
Innbyggertall
4 847 (2019)
Landareal
65 km²
Høyeste fjell
Hodnafjellet (234 moh.)
Innbyggernavn
rennesøybu
Kommunenummer
1142 (fram til 2020)

Kommunevåpen

Rennesøy

Rennesøy. Parti fra Mosterøy. Litt av Utstein kloster skimtes i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rennesøy var en kommune i Rogaland fylke frem til 2020, da den sammen med Finnøy og Hjelmelands del av Ombo ble en del av Stavanger kommune. Denne sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform. Før sammenslåingen med Stavanger hadde Rennesøy kommune 4847 innbyggere.

Den tidligere kommunen lå på øyer i Boknafjorden nord for Stavanger. De største av disse er Rennesøy og Brimse i nord og sør for disse de tre nesten sammenhengende øyene Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy. Lengst sør lå øyene Sokn, Bru og vestre del av Åmøy.

Rennesøy ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Mosterøy utskilt i 1884, og i 1918 ble et mindre område med 72 personer overført fra Finnøy. I 1965 ble Rennesøy og Mosterøy slått sammen igjen under navnet Rennesøy.

Natur

Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. Vanligst er omdannede kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer og hardere, omdannete bergarter av grunnfjellsalder som amfibolitt, gabbro og glimmergneis. Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord.

Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 meter over havet; høyest er Hodnefjellet sørøst på Rennesøy med 234 meter over havet.

Bosetning

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy som har over halvparten av den tidligere kommunens folketall. Etter at kommunen fikk fastlandsforbindelse i 1992, har befolkningsveksten vært betydelig, og i tiårsperioden 2009–2019 var den størst blant kommunene i Rogaland med gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 prosent.

Rennesøy har fire tettsteder; størst er det tidligere kommunesenteret Vikevåg med 1001 bosatte (2019). De andre tre, Østhusvik, Askje og Bru, ble tettsteder først etter årtusenskiftet, noe som må ses i lys av fastlandsforbindelsen.

Næringsliv

Av arbeidsplassene i den tidligere kommunen er 14 prosent i primærnæringene (2019). Den relativt høye andelen avspeiler et stort jordbruksareal, et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på husdyrhold og hagebruk, både i veksthus og på friland. De tre tidligere kommunene Finnøy, Stavanger og Rennesøy hadde størst areal under glass i fylket før sammenslåingen.

Industrien i den tidligere kommunene er svært beskjeden.

Historikk og kultur

På gården Galta nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000–12 500 år gammel. Funnet utgjør rundt 16 800 flintgjenstander, blant annet redskaper (skiveøkser med mer).

På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fra Harald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.

Navn

Navnet Rennesøy er ikke sikkert tolket. Det kan ha sammenheng med norrønt rani, ‘tryne‘ eller ’pynt’, om det markerte Hodnafjellet lengst sørøst på øya. Navnet kan også ha samband med gammelhøytysk rinna, 'renne' eller 'vassfar' og det gotiske rinno, 'bekk', i begge tilfelle med grunnlag i det korte, lave og delvis myrlendte eidet tvers over hovedøya, mellom Vikevåg og Nordbøvågen.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) hadde to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lindanger, Birger & Jørg Eirik Waula: Rennesøy: gard og ætt, 1993, 3 b., isbn 82-991373-1-4
  • Sunnanå, Olav: Stadnamn i Rennesøy kommune, 2007, 119 s.
  • Sunnanå, Vilhelm & Håvard Vetrhus: Rennesøy: gards- og ættesoge, 1974, 517 s.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg