Mellom 633 og 640 ble den bysantinske provinsen Syria innlemmet i det arabisk-muslimske riket. Damaskus overtok Medinas rolle som det arabiske rikets politiske og administrative sentrum og umayyade-dynastiets kalifer hadde sete i byen fra 661 til 749. Damaskus ble et viktig sentrum for intellektuell, religiøs og kunstnerisk virksomhet, og Umayyade-moskeen, som stod ferdig i 715, er kjent som en av verdens eldste, vakreste og største moskeer.

Flertallet syrere er sunnimuslimer, trolig noe over 70 prosent. Alle tall er usikre, og det finnes ingen pålitelig religionsstatistikk fra nyere tid. En sjiamuslimsk minoritet (Tolvskolen, cirka 0,7 prosent) bor i Aleppo og i Damaskus, hvor det finnes sjiamuslimske helligdommer som i fredstid trekker pilegrimer fra hele verden. I tillegg kommer tre religiøse minoriteter med røtter i islam: alawittene (cirka 12 prosent) har en privilegert posisjon ved at landets president Bashar al-Assad og store deler av makteliten tilhører denne gruppen; druserne (cirka 3 prosent) lever fortrinnsvis i provinsen Suwayda i sørøst; ismaelittene (cirka 0,5 prosent) har tradisjonelt sitt sentrum i byen Salamieh, i nærheten av Hama og Homs.

Syria er det eneste araberland med muslimsk majoritet der islam ikke er statsreligion. Landet fikk imidlertid ny grunnlov i 2012 som slår fast at landets president må være muslim og at sunniislamsk rettslære (fiqh) er en hovedkilde for landets lover. I privatrettslige spørsmål (ekteskap, skilsmisse, barnefordeling etter skilsmisse, samt arverett) følges religiøs lovgiving. Det vil si at hvert religionssamfunn praktiserer sin egen privatrett; kristne kirker, drusere, sjiamuslimer og så videre har egne domstoler og egne dommere. Flertallets religion, sunniislam, har en offisiell representant i landets stormufti som under Assad-regimet har tilhørt naqshbandi-brorskapet.

I 1920, under det franske protektoratet, var omkring 30 prosent av befolkningen kristne; i 1990 var antallet kristne redusert til rundt 10 prosent. Utvandring og lave fødselstall har ført til stadig synkende tall, og etter at borgerkrigen startet i 2011, har kanskje mer enn halvparten av alle kristne forlatt Syria. Krigshandlinger har også gått sterkt ut over kirker og klostre, og i de kristne landsbyene Sednaya og Maaloula er kirker fra tidlig kristen tid lagt i grus.

Den gresk-ortodokse kirke dominerer tallmessig og har sitt patriarkat i Damaskus. Den gresk-katolske (melkittiske) og den syrisk-ortodokse kirke har også hvert sitt patriarkat i hovedstaden. Den armensk-ortodokse og den maronittiske kirke har små menigheter; protestantiske kirker er svakt representert. Den jødiske minoriteten, som blomstret ved begynnelsen av det 20. århundre, utvandret på 1990-tallet og er i dag redusert til et titalls individer. Antallet syriske jazider er i dag ukjent. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.