Ca. 96 % av befolkningen er muslimer, flertallet er sunni-muslimer; det finnes imidlertid en sjia-minoritet på ca. 8 %; denne minoriteten har også i dag problemer med å bli akseptert av sunni-flertallet. Landets ca. 1,5 % kristne har ikke statsborgerskap og er uten rett til kirker og offentlig religionsutøvelse.

Den mest innflytelsesrike religiøse institusjonen er det statsstøttede Ulama-rådet; en av rådets fremste oppgaver er å gi religiøse begrunnelser for regimets politikk. Det religiøse politiet, styrt av «Komiteen for dydens fremme og lastenes bekjempelse», påser at alle regler for offentlig moral følges. Regler for sosial atferd (klesdrakt, forbud mot at kvinner kjører bil, stenging av forretninger under bønnetidene osv.) er inspirert av den puritanske wahhabitter-bevegelsen; flertallet følger den strenge hanbali-lovskolen, landets offisielle lovskole, et mindretall følger shafi'i-skolen.

Landets herskere har ønsket å fremstå som forbilde og ledere for hele den muslimske verden, og i 1986 tok kong Fahd tittelen «Vokter av de to helligdommer», dvs. Mekka og Medina, de to byene som bare kan besøkes av muslimer. Ka'ba i Mekka er islams kultiske sentrum; hit strømmer millioner av muslimer under den årlige pilegrimsferden (hajj). I Medina ligger profeten Muhammads grav. Etter 1960 har Saudi-Arabia finansiert moskébygg over hele verden, drevet internasjonalt hjelpearbeid blant muslimer, og vært med på å grunnlegge og finansiere internasjonale islamske organisasjoner, de fremste er Muslim World League (Rabita al-alam al-islami) og OIC (Organization of Islamic Conference, arab. Munazzamat al-mu'tamar al-islami), begge med hovedsete i landet. Fra 1990-årene har bl.a. forholdet til USA og den økonomiske utviklingen i landet fremmet den religiøse opposisjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.