Om lag 95 % av befolkningen i Irak er muslimer; sjia-muslimene er i flertall (omkring 61 %), men i nyere tid har den sunni-muslimske minoriteten (ca. 35 %) hatt politisk makt. Etter president Saddam Husseins fall i 2004 har maktfordelingen mellom konfesjonelle grupper blitt en sentral politisk sak. Flere kristne trossamfunn er representert (til sammen ca. 2 %; flertallet tilhører Den kaldeiske kirke (katolsk), den nest største er Den assyriske kirke; noen små ortodokse og protestantiske menigheter finnes også. Det forekommer også jesidier, en synkretistisk gruppe med egne hellige hymner, som lever i de nordlige områdene. I Basra-området eksisterer trolig fortsatt mandeere, medlemmer av en jødisk-gnostisk sekt fra 200-tallet.

Irak ble islamisert på 600-tallet etter slaget ved Qadisiya i 637. Sjia-islam vant innpass på 700-tallet, og flere av de tolv imamene (jf. tolv-skolen) er gravlagt på iraksk territorium: Imam Ali, den første imam, er gravlagt i den islamske universitets- og lærdomsbyen Najaf; den tredje imam, Husayn, er gravlagt i mausoleet i Karbala, en av sjia-islams store helligdommer. For øvrig finnes imamgraver i Samarra og Bagdad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.