Om lag 95 % av befolkningen i Irak er muslimer; sjia-muslimene er i flertall (omkring 61 %), men i nyere tid har den sunni-muslimske minoriteten (ca. 35 %) hatt politisk makt. Etter president Saddam Husseins fall i 2004 har maktfordelingen mellom konfesjonelle grupper blitt en sentral politisk sak. Flere kristne trossamfunn er representert (til sammen ca. 2 %; flertallet tilhører Den kaldeiske kirke (katolsk), den nest største er Den assyriske kirke; noen små ortodokse og protestantiske menigheter finnes også. Det forekommer også jesidier, en synkretistisk gruppe med egne hellige hymner, som lever i de nordlige områdene. I Basra-området eksisterer trolig fortsatt mandeere, medlemmer av en jødisk-gnostisk sekt fra 200-tallet.

Irak ble islamisert på 600-tallet etter slaget ved Qadisiya i 637. Sjia-islam vant innpass på 700-tallet, og flere av de tolv imamene (jf. tolv-skolen) er gravlagt på iraksk territorium: Imam Ali, den første imam, er gravlagt i den islamske universitets- og lærdomsbyen Najaf; den tredje imam, Husayn, er gravlagt i mausoleet i Karbala, en av sjia-islams store helligdommer. For øvrig finnes imamgraver i Samarra og Bagdad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.