Rekonstruert Nordtrønderbunad (mann)

Kjol er den vanligste betegnelsen på trøya til bunaden, og i den rokokkopåvirkede perioden hadde den mange fellestrekk med det franske moteplagget just au corpus. Kjolen som er kopiert til bunaden, er fra Stjørdal og er i rødt, valket ullstoff, fôret med ubleiket linlerret og mosegrønt ull-lerret. Den er sid, har splitt bak, er enkeltspent med 15 knapper og tilsvarende knapphull foran, men de nederste knapphullene er ikke åpnet. Kjolen har store lommeklaffer med knapphull som dekor, og under klaffene sitter knapper som tilsvarende dekor. Nederst på ermene er det en splitt som lukkes med knapper. Kjolen har ikke halskrage.

Til bunaden lages kjolen i rødt ullstoff som det gamle plagget samt i mørkeblått ullstoff.

I denne perioden er vestene også side, om enn ikke like side som kjolen. Bolen på vesten er tett ettersittende, og mange vester har lange ermer. Det er registrert vester fra denne perioden i Nord-Trøndelag både med og uten ermer. I de skriftlige kildene omtales gjerne de med ermer som vest, mens de uten ermer omtales som brystduk. Til bunaden er det kopiert en vest med ermer og en brystduk. Begge er kopiert etter gamle draktplagg fra Stjørdalsdalføret.

Bunadvestene lages i tofarget ulldamask: mørkeblå og grønn. Vesten med lange ermer er dobbeltspent med ni par messingknapper foran, og den har oppsplittede skjøter fra livlinja og ned over hoftene. Vesten har ikke krage. Nederst på ermene er det splitt som lukkes med knapp og knapphull. Akkurat som kjolen har vesten også lommeklaffer med knapphull og knapper som dekor.

Brystduken er enkeltspent med 12 messingknapper.

Til bunaden brukes ei knebukse i lyst skinn eller svart vadmel. Snittet er kopiert etter ei bukse i brun kordfløyel. Originalen er fra Verdal. Det skriftlige kildematerialet gir belegg for at buksa lages i skinn eller vadmel. Det arbeides i tillegg med å få tak i brun kordfløyel av samme kvalitet som i originalen.

Det er registrert mange skjorter i Nord-Trøndelag. De eldste skjortene er linskjorter, og noen av dem hører hjemme i den aktuelle perioden for denne bunaden. Det er kopiert fire ulike skjorter til herrebunadene: Tre av dem har broderi, og en er uten broderi. Skjortene er felles for begge mannsbunadene. Alle originalplaggene er i privat eie.

Skjorta lukkes med knyteband i halsen og enten mansjettknapper eller knyteband i ermelinningene.

Hodeplaggene er felles for begge bunadene og er enten hatt eller strikkelue. Det kan brukes både en halvhøy svart filthatt og en lav, vidbremmet hatt med spenner på sidene. Den lave hatten er produsert med utgangspunkt i Johan Dreiers akvarell fra Verdalen.

Det andre hodeplagget er ei strikkelue i mørkebrunt ullgarn med rød flossekant nederst. Den er dobbelt, med løkkestrikk i innerlua. Lua er kopiert etter ei lue i privat eie i Meråker.

Det knytes et silketørkle rundt halskragen på skjorta.

I Nord-Trøndelag, som i store deler av landet, er det bevart lite av gamle strømper. En regner likevel med at disse har vært nokså like over større områder. Til bunaden er det derfor lagd strømper som en regner med passer tidsmessig til de øvrige plaggene. Det er blå eller hvite strikkestrømper i ull, slik en ser fra Dreiers draktbilder at de var i bruk. Disse holdes oppe med strømpeband, såkalte flammaband, lagd av rødt og hvitt ullgarn.

Det brukes ikke sølv til denne bunaden. Messingknappene i vest, trøye og bukse er kopiert etter knappene i originalplaggene.

Under registreringene i Nord-Trøndelag ble det registrert fem trøyer som stammer fra tidsperioden rundt 1800. De bærer preg av moteretningen louis-seize, stilperioden mellom rokokko og empire. Derfor bærer trøya delvis preg av den foregående perioden, samtidig som den har trekk som vi også kjenner igjen i den seinere empirestilen. Tre av trøyene er i skinn, og to er i ullstoff. Den ene av disse er kopiert til bunaden.

Trøya kommer fra Stjørdal og er nå i privat eie. Den er i mørkeblå vadmel, har høy ståkrage og er dobbeltspent med seks par knapper. Øverst er framkantene lett buet, og bretter seg ut som små slag, og nederst er de skåret på skrå. Ermene er trange og fasongsydde, og nederst har de splitt som lukkes med knapper. I ryggen går de buede sidesømmene over i to folder, og midtsømmen ender i en splitt. Ved overgangen mot foldene er det knapper. Foran har trøya utenpåliggende lommeklaffer. Trøya er fôret med linlerret.

Det er til sammen registrert 25 vester fra de første tiåra av 1800-tallet i Nord-Trøndelag. Det fins både enkeltspente og dobbeltspente vester, og materialer og farger varierer mye. Til bunaden er det kopiert en dobbeltspent vest. Kjennetegnet på perioden er den høye ståkragen og tilsvarende høy livlinje.

Den kopierte vesten er i mørkebrun fløyel med gullfargede prikker. Den har høy ståkrage og små slag og kneppes med fem par knapper. Ryggen er i blått ullstoff, og framstykkene er fôret med linlerret. Vesten kommer fra Stjørdal og er i privat eie.

Det er registrert ei knebukse i Nord-Trøndelag som hører hjemme i den aktuelle tidsperioden. Den er fra Overhalla, men er i dag på Norsk Folkemuseum. Buksa er angivelig i reinskinn. Den har brei klaff foran og splitt for regulering bak. Linninga kneppes med tre knapper foran, og klaffen hektes opp på den ene av disse tre samt to andre knapper. Ved kneet er det splitt som lukkes med fem knapper samt linning.

Til bunaden er denne buksa kopiert i både skinn og svart vadmel. Det er knapper i sølvplett i originalbuksa, men til bunadbuksa brukes messingknapper. I tillegg er det registrert ei bukse fra samme tidsperiode som ligner mer på de såkalte pantalones – halvlange bukser til å ha nedi skaftestøvler.

Det kan brukes et brunt lærbelte med messingspenne med motiv av den norske løve. Det er lagd etter et belte fra Steinkjer kommune. Originalen er i privat eie.

Det brukes samme type skjorter som til bunaden fra den eldre draktperioden.

Det brukes samme hodeplagg som til bunaden fra den eldre draktperioden.

I den tidsperioden som bunaden har røttene sine i, var halstørkleet et nærmest uunnværlig stasplagg. I dag fins det mange ulike silketørklær i handelen, og de kan knytes på ulike måter rundt skjortekragen. Dreiers bilde fra Verdal viser hvordan tørkleet ble knyttet med sløyfe foran.

Det brukes samme type strømper og band som til bunaden fra den eldre draktperioden.

Det er kopiert et par strikkede fingervotter til denne bunaden.

Knappene fra originaltrøya er kopiert til bunadtrøya. I tillegg brukes det messingknapper i buksa.